Renata av Lothringen
| Renata av Lothringen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1544[1] Nancy[2] | ||
| Død | 22. mai 1602[1][3] (58 år) München[2] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Wilhelm V. (1568–)[4][2] | ||
| Far | Franz I av Lothringen | ||
| Mor | Christine av Danmark[2] | ||
| Søsken | Karl III av Lothringen[2] Dorothea av Lothringen[2] | ||
| Barn | 6 oppføringer
Maximilian I.
Maria Anna von Bayern Philipp av Bayern Ferdinand von Bayern Albrecht VI Magdalene von Bayern | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Lothringen | ||
| Gravlagt | St. Michael | ||
Renata av Lothringen (også Renée, født 20. april 1544 i Nancy, død 22. mai 1602 i München) var en datter av hertug Franz I av Lothringen og hans hustru, Christine av Danmark.
Alle nåværende (2019) skandinaviske monarker nedstammer direkte fra Renata. Andre berømte etterkommere var Frans Josef I av Østerrike og Maximilian I av Mexico.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, frierier
[rediger | rediger kilde]Renata var datter av hertug Franz I av Lothringen og hans hustru Christine av Danmark. Hennes besteforeldre på farssiden var Anton av Lothringen og Renée av Bourbon-Montpensier, og på morssiden Christian II av Danmark og Elisabeth av Østerrike.
Hun ble beskrevet som en skjønnhet og et attråverdig ekteskapsemne. I 1558, uttrykte prins Vilhelm av Oranien, som nettopp var blitt enkemann, et ønske om å gifte seg med Renata. Hennes mor Christina likte dette, og det ble forberedt etter Cateau-Cambresis-traktaten. Men til slutt ble ekteskapet forhindret av kong Filip av Spania.[5]
Christina avviste kardinalen av Lorraines ønske om å arrangere et ekteskap mellom Renata og prinsen av Joinville; hun avviste også et ekteskap foreslått av den spanske konge om at hun skulle gifte seg med Juan d'Austria.[6]
Hun takket ja til et frieri fra kong Erik XIV av Sverige, men giftemålet kom aldri i stand.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Den 22. februar 1568 giftet hun seg derimot med Vilhelm V av Bayern, i et for samtiden usedvanlig stort bryllup. Festen varte i 18 dager hvor ca. 5000 riddere deltok og musikken ble komponert til anledningen av Orlando di Lasso.[7] Høytideligheten er beskrevet i detalj i Massimo Troianos Dialoghi fra 1569.
I sterk kontrast til festen, førte Renata sammen med sin mann hertugen, et beskjedent liv med mildhet og nestekjærlighet som ledetråder. Etter at mannen hennes abdiserte, viet hun sitt liv til fattige, syke og pilegrimer.
Renata av Lothringen fikk ti barn, hvorav seks oppnådde voksen alder:
- Christoph av Bayern, (født og død 1570)
- Christoph av Bayern, (1572–1580)
- Maximilian I av Bayern (1573–1651)
- Maria Anna av Bayern (1574–1616) gift med keiser Ferdinand II
- Philipp Wilhelm av Bayern (1576–1598), biskop av Regensburg fra 1595, kardinal fra 1597
- Ferdinand av Bayern, (1577–1650), erkebiskop og kurfyrste av Köln (1612–1650)
- Eleonore Magdalena av Bayern (1579-1580]
- Karl von Bayern (30. mai 1580 – 27. oktober 1587)
- Albrekt VI av Bayern (1584–1666), gift med prinsesse Mechthilde von Leuchtenberg (1588–1634)
- Magdalena av Bayern (1587–1628), gift med Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg (1578–1663)
Sine siste leveår tilbrakte hun i det hertuglige hospital i München, og hun ble ansett for å være hellig, selv om hun aldri ble kanonisert.
Selv om frieriet fra Erik aldri gav noe resultat så giftet en av hennes ættlinger, Josefina av Leuchtenberg, seg med en av Eriks ettertredere, den blivende kong Oscar I av Sverige og Norge i 1823. Den første ættlingen til Renata på Sveriges og Norges troner var således Karl XV og på den danske tronen Christian X av Danmark. Alle nåværende (2019) nordiske monarker nedstammer dermed fra Renata.
Hun er begravet i Münchens St. Michaelskirche.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f genealogy.euweb.cz, besøkt 20. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som René de Lorraine, The Peerage person ID p4225.htm#i42245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4225.htm#i42245, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cartwright, Julia. Christina of Denmark: Duchess of Milan and Lorraine 1522–1590. New York, 1913
- ^ Cartwright, Julia. Christina of Denmark: Duchess of Milan and Lorraine 1522–1590. New York, 1913
- ^ Antonius Lux (Hrsg.): Große Frauen der Weltgeschichte. Tausend Biographien in Wort und Bild. Sebastian Lux Verlag, München 1963, s. 390.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anna de Crignis-Mentelberg: Herzogin Renata. Die Mutter Maximilians des Großen von Bayern. Freiburg im Breisgau 1912.
- Helmut Dotterweich: Der junge Maximilian. Jugend und Erziehung des bayerischen Herzogs und späteren Kurfürsten Maximilian I. von 1573 bis 1593. München 1962.
- Andrea Rueth: Renata von Lothringen, Herzogin von Bayern. In: Wurst, Jürgen und Langheiter, Alexander (Hrsg.): Monachia. München: Städtische Galerie im Lenbachhaus, 2005. p. 142.