René Lagrou

René Lagrou
Født		15. apr. 1904 Blankenberge
Død		1. apr. 1969 (64 år) Barcelona
Beskjeftigelse		Advokat, jurist, politiker
Barn		Leo Lagrou
Parti		Vlaamsch Nationaal Verbond
Nasjonalitet		Argentina Belgia

René Lagrou (født 1904, død 1969) var en flamsk-belgisk politiker og samarbeidspartner med det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig. Opprinnelig kom han fra det vestlige Flandern, og i mellomkrigstiden arbeidet Lagrou som advokat i Antwerpen.

Hans meninger og politiske holdning ble stadig mer anti-semittisk etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Etter den tyske okkupasjonen av Belgia under andre verdenskrig meldte Lagrou seg sammen med en kamerat seg som frivillige til en flamsk brigade som var en del av Waffen-SS. Lagrou var utstasjonert sammen med Waffen-SS på østfronten, og enkelte rapporter har feilaktig antydet at han hadde dødd i kamphandlinger. Men Lagrou overlevde kampene, og han ble tatt til fange av de allierte styrkene i Frankrike, men han klarte å stikke av fra det allierte fangenskapet til Spania.

I mai 1946 ble spanske myndigheter bedt om å utlevere ham og andre krigsforbrytere fra krigens dager som hadde gjemt seg i Spania. Kort tid etter dette ble han dømt til døden in absentia av i krigsforbryterdomstolen som var blitt opprettet i Antwerpen rett etter krigen. Med muligheten for at en snarlig utlevering fra Spania til å bli anklaget som krigsforbryter i hjemlandet, ankom Lagrou til Argentina i juli 1947 hvor han brukte det falske navnet Reinaldo van Groede. Lagrou var en av mange europeiske nazistene som Argentinas daværende president reddet fra videre rettsforfølgelse i hjemlandene deres.

Lagrou ble deretter gitt vide fullmakter innenfor immigrasjonstjenesten i Argentina, og i denne posisjonen sto Lagrou bak den ambisiøse planen om å flytte så mange som to millioner mennesker fra Belgia, alle disse var enten samarbeidspartnere med nazistene under krigen eller noen i deres nærmeste familier var det. Lagrou døde i 1969, da han var 65 år gammel