Reidar Warme

Reidar Olaf Warme
	Reidar Warme på Operaballet 1992
Født	22. jan. 1925
Død	7. aug. 2007 (82 år)
Beskjeftigelse	Danser, koreograf, forfatter, pedagog, typograf
Ektefelle	Elin Warme (1984-07)
Nasjonalitet	Norge

Reidar Olaf Warme (født 22. januar 1925, død 7. august 2007)^[2] var en norsk danser, koreograf, forfatter, gullsmed og pedagog.

Etter han selv sluttet å opptre som danser på scenen, arbeidet Warme mest med folkedans og historisk dans. Han var, som den første i Norden, lektor i dans^[3] - ansatt ved Foss videregående skole i Oslo. Han hadde reist og arbeidet i ulike land i Øst- og Sør-Europa og samlet etnisk folkedans og dansens kulturhistorie. Han brukte notasjonssystemet Laban.^[4] På grunnlag av dette har han utgitt flere bøker innen dansevitenskap, folkedans, kulturhistorie og skoleverk.

Warme hadde koreografi og undervisning for Nasjonalballetten, Den norske opera og Nationaltheatret, og fra 1988 var han kulturhistorisk kilde og i mange år dansemester for Operaballet i Oslo.

Oppvekst og utdanning

Reidar Warme vokste opp med foreldre som aktive dansere. Han ledet sin første polonaise i Gamle Logen 6 år gammel. Faren, Rolf Warme^[5] var rettleiar i Oslo songdanslag i 17 år (fra 1924-41).^[6] Reidar overtok som rettleiar i Oslo Songdanslag fram til 1961, sammen hadde de ledet Songdanslaget i nesten 40 år. Han tok fagbrev i boktrykkerfaget, som typograf. Utdanningen ble forsinket av krigsårene 1940-45, da han var aktiv i motstandsarbeide. Reidar Warme hadde folkeskole ett år 1939, og var elev ved musikk-konservatoriet i Oslo i klaverspill, fagott og musikkhistorie 1937-1940. Han var elev hos Trygve Normann, og i gitarspill hos Stein Musum og Guttorm Frølich. Etter krigen ble han i 1949 elev ved Folkloreinstituttet i București for å studere dans og kinetografi. Han vant tidlig en designkonkurranse for et smykke han hadde tegnet, og ble introdusert til gullsmedfaget. Han fortsatte å lage smykker i stein og ulike materialer uti pensjonsalder. En annen interesse var båt og havet. Han var soppekspert som gjerne stilte som soppkjenner i Oslo og ivrig botaniker med orkidésamling.

Reidar Warme drev trykkeriet Prenteguten, senere Etnisk forlag. Han jobbet som typograf, tegner og notesetter, og har bl.a. satt noter til mange av Prøysens viser (Tiden Forlag) og en visesamling av Alf Crammer. Under krigen var trykkerivirksomheten en dekkoperasjon for illegal motstandsaktivitet. Han fikk opplæring og drev aktiv sabotasje mot nazister og okkupasjonsmakten for ungkommunistene, og overlevde i den ene av de ca. 24 cellene som opererte under krigen (4 personer i hver celle).

Reidar Warme drev på 60-tallet skolelaboratoriene med dyrking av ulike botaniske vekster, som tomatplanter, og fortsatte i flere tiår et samarbeide med botanisk museum. Da palmen i palmehuset^[7] på Tøyen vokste for høyt for bygningen, kunne han innlevere en avlegger av den til de botaniske samlinger ved universitetet i Oslo. Han var med å ta initiativ til Oslo guidekurs^[8]

Studier, dans og formidling

I 1949 dro han til Romania for å studere kinetografi, en måte å registrere bevegelser og stillinger i dansekoreografi etter Laban notasjon. Etter endt utdannelse oppholdt han seg ett år om gangen ved flere østeuropeiske dansescener, etter București også Praha, Budapest, Hellas og turnerte to år med et danse-ensemble fra St. Petersburg. Senere flyttet han tilbake til Oslo og var medredaktør for Aschehougs musikkverk for skolen. Han besøkte rundt 600 skoler for å undervise i bevegelse til musikk (en evfemisme for dans). Han underviste ved Statens Gymnastikkskole, Statens teaterskole (2 år), Statens Operaklasse (3 år), Den norske operas ballettskole (9 år), Ballettinstituttet i Oslo (12 år), Friundervisningen i Oslo (2 år) og Ballettforbundets sommerkurs 1972 og 73, Koreografiska Institutet, Stockholm, Musikkteoretisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Statens dansskola, Stockholm, Norges musikkhøgskole og Norges Idrettshøgskole, Oslo. Han hadde danseinstruksjon og koreografi for den Norske Operaballett, den norske Opera og Nationaltheatret.

Reidar Warme arbeidet for å etablere det første nasjonale folkedanseinstitutt, og utarbeidet omfattende dokumentasjon og forarbeide til dette. Egil Bakka ble den første professoren i folkedans og folkemusikk og studiet ble grunnlagt ved universitetet i Trondheim.

Warme deltok på to innsamlingsreiser med professor Olav Gurvin (professor i musikkvitenskap 1957-63, Universitetet i Oslo) for instrumentinnsamlinger med historiske musikkinstrumenter fra Europa. De innførte blant annet tre historiske viola da Gamba (15.årh) og pergamentbøker med noter, hvorav en kan sees ved Norsk Musikksamling i Oslo.^[9]

Han utførte dommerarbeide i București 1949, Wien 1951, Berlin 1953, World Festival of youth and students i Moskva 1957, Pltzen (Tsjekkoslovakia) 1961 og i 1968-78 år var han dommer ved folklorefestivalen i Zakopane i Polen^[10]. Han hadde polsk bunad fra Podhale.

Film: Halling i Valdrestradisjon, Statens Filmcentral 1965. Telespringar (Institut für den Wissenschaftlichen Film) 1971, Japansk spillefilm om norsk St.Hansskikk 1959. Skoleradioen: 8 programmer om dans 1978.

Koreografi, arrangementer og danseoppgaver

Bygdeskomakarane, det norske teater 1958
Peer Gynt, Nationaltheatret 1960 og 68
Oslo Nye teaters barneforestilling 1975
Etnisk suite til Ballettinstituttets jubileumsforestilling 1976
Kokli, en dukkedans til Ballettinstituttets jubileumsforestilling 1976
Hary Janos, Den norske opera 1975
Danser til Syngespillet Liti Kjersti, Fjernsynet 1975
Program om EFTA i Dansk fjernsyn 1965, kor.
Program om historiske danser på Akershus slott i årene 1974-78
Rosen, en koreografi til Cramerballetten (Riksteater og Bergensfestsp.)
Haugtussa, Festspillene i Bergen og TV forestilling
Husguden, en ballett av Geirr Tveit og Edit Roger.
Dans, ropte fela, en danseforestilling av Edit Roger og Barthold Halle
West land story (17. apr 1980) – Danseinnstudering
Lykkespillet (10. feb 1981) – Danseinnstudering
17. mai forestillinger i Oslo Konserthus for skolesjefen i Oslo i 22 år 1970-1992
Hans og Grete – barneopera (komponist)
Wienercafe som Lørdagsmatineer i Gamle Logen^[11]
Dansene til Oslo Operaball 1988 -

Bøker

Syd-Europa danser:danser for grupper og par. Reidar Warme
Halling i Valdrestradisjonen Reidar Warme etter Gullik Kirkevold 1969
Gamalt: Pardans frå Breim i Nordfjord. Jul i Nordfjord 1970 Warme, Reidar
Kinetografi Laban: et notesystem for dans. kort innføring med illustrasjoner og eksempler fra norsk folkedans 1970
Kunsthistorie Warme/Folin/Haste
Musikkhistorie Warme/Qvamme
Inn til vegge: sangleker i Bergen i ord, trinn og toner Annefi Moe, Reidar Warme 1976
Folkedanser fra mange land av Reidar Warme 1977
Over alle grenser folkedans og folkemusikk fra mange land 1978
Sang og Leik Aschehougs musikkverk for grunnskolen 1980, 24s ISBN 9788203121661 ISBN 8203121667
Vær med og danse: utvalgt og tilrettelagt av Reidar Warme 1980
Folkedanser fra mange land, Aschehougs musikkverk 1982 ISBN 8203085857, 9788203085857
Nogle engelske dantzer med sinne thourer derudi (Johannes Bruun, Tønsberg 1777) utskrevet og med kommentarer av Reidar Warme, 1982^[12]
Engelske dandse fra gamle norske dansebøker 1984
Hellas danser:11 danser for grupper og par utvalgt til skolebruk
Kolo-kolo: 11 sirkeldanser uten partnere utvalgt til skolebruk
Pardanser og litt til: danser for par, trio og grupper: utvalgt til skolebruk
2-sang 26 duetter for jente- og guttestemmer Reidar Warme og Børre Ørbeck
Tauet – en venn for livet: øvelser for daglig vedlikehold av kroppen 1994
Folkedanser fra Europa- og litt til, Etnisk Forlag 1995
Dans og Leik: 60 danser og leiker for skole og fritid 1996
Engelske dandse, Etnisk Forlag 1996^[13]
Flere folkedanser fra Europa 25 dansebeskrivelser med noter, 1997
Engelske dandse : fra gamle norske dansebøker : rekonstruert og språket tilpasset vår tid / av Reidar Warme 1997
Dansens Historie, en oversikt over dans i Europa fra de tidligste tider fem til vårt århundre, 226s, Etnisk Forlag 1996
Flaggets Historie, Etnisk Forlag 1998
Flere norske engelske danser 2000
Eggleker og Danser, Etnisk Forlag 2001
Flaggets Historie, rev. opplag Brynjar Landmark og Reidar Warme, 36s 2011 ISBN 978-82-303-1788-4

Notetegning

Blues for Pyttsan Jespersen, Ole Paus notetegning v/Reidar Warme Tiden Forlag 1973
Lise Madsen, Moses og de andre Kjetil Bjørnstad, noter v/Reidar Warme TIden forlag 1977 84s ISBN 82-10-01176-6
Alf Prøysen. Samlede viser og vers Ill Hanne Halvorsen Notetegner Reidar Warme 1982. ISBN 82 10 01069 7

Referanser

^ ^a ^b sceneweb.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Minneord, Aftenposten^{[død lenke]}
^ Verdt å vite
^ Rudolf von Laban
^ Rolf Warme
^ «Oslo songdanslag». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 27. desember 2011.
^ Palmehuset
^ «Osloguidekurs». Arkivert fra originalen 23. november 2010. Besøkt 31. desember 2011.
^ Norsk Musikksamling
^ International Festival of Highland Folklore
^ (utgitt som 2CD Wien, Wien 1996 direkte opptak klassisk radio KLRA 001A med Bjørn Lie-Hansen, Oslo Wienerensemble og Sturm und Drang )
^ facsimile
^ Stildans

Eksterne lenker

(no) Reidar Warme hos Sceneweb

[hash-55bc8d9ae35e71b732d750ee6d4ba2f349d5a62d-1] sceneweb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Minneord, Aftenposten^{[død lenke]}

[3] Verdt å vite

[4] Rudolf von Laban

[5] Rolf Warme

[6] «Oslo songdanslag». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 27. desember 2011.

[7] Palmehuset

[8] «Osloguidekurs». Arkivert fra originalen 23. november 2010. Besøkt 31. desember 2011.

[9] Norsk Musikksamling

[10] International Festival of Highland Folklore

[11] (utgitt som 2CD Wien, Wien 1996 direkte opptak klassisk radio KLRA 001A med Bjørn Lie-Hansen, Oslo Wienerensemble og Sturm und Drang )

[12] simile

[13] Stildans

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]