Realkonjunkturteori
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Realkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger.
En standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd. Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene:
- Produksjonstilnærmingen for å måle BNP
- Inntektstilnærmingen for å måle BNP
- Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP
- Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk
- En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier
Målet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon. Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi.
Det er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse. Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er:
- «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»: I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig. I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen
- «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte. Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger
- «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»: Igjen, feil. Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner.
- «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»: Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.
Det interessante spørsmålet er hva total faktorproduktivitet er og hvorfor det endrer seg. Dette spørsmålet forener moderne makro- og mikroøkonomer som forsøker å forstå og tilnærmer seg dette spørsmålet fra hver sin side: Moderne makroøkonomer fra det aggregerte, men stadig mer disaggregerte data. Moderne mikroøkonomer fra det partikulære, men med stadig mer aggregerte konklusjoner.