Raymond A. Spruance
Raymond A. Spruance | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. juli 1886[1][2][3][4]![]() Baltimore | ||
Død | 13. des. 1969[2][4][5]![]() Monterey | ||
Beskjeftigelse | Offiser, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Naval War College Shortridge High School United States Naval Academy | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Golden Gate National Cemetery | ||
Utmerkelser | Navy Cross Navy Distinguished Service Medal Médaille Interalliée 1914-1918 Frelserens orden | ||
Våpenart | United States Navy | ||
Militær grad | Admiral | ||
Kommandoer | USAs femte flåte, Stillehavsflåten | ||
Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig, Slaget ved Midway, Battle of the Philippine Sea, Slaget om Iwo Jima, Slaget om Okinawa, Slaget ved Leyte Gulf | ||
Raymond Ames Spruance (født 3. juli 1886 i Baltimore i Maryland i USA, død 13. desember 1969 i Pebble Beach i California) var en amerikansk admiral under andre verdenskrig. Han hadde vesentlig bidrag til seieren i slaget ved Midway og var øverstkommanderende ved erobringen av mange av øyene i Stillehavet. I årene 1952-1955 var han amerikansk ambassadør til Filippinene. Hans kvikke hode gjorde at han fikk tilnavnet «electric brain».
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Marineoffiser
[rediger | rediger kilde]Spruance ble uteksaminert fra U.S. Naval Academy i 1906 og studerte deretter elektroteknikk i noen år. Han hadde etter hvert en omfattende karriere til sjøs, blant annet som skipssjef for fem jagere og slagskipet USS Mississippi. Spruance hadde også stillinger innen ingeniørfag, etterretningstjeneste, stabstjeneste og ved Naval War College fram til andre verdenskrig.
Annen verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I de første månedene av andre verdenskrig i Stillehavet hadde kontreadmiral Spruance kommando over en krysserdivisjon. Han ledet Task Force 16 med to hangarskip under slaget ved Midway i begynnelsen av juni. Hans avgjørelser under disse kampene var viktige for utgangen da den endret den videre krigen mot Japan.
Etter slaget ved Midway ble han stabssjef for øverstkommanderende for den amerikanske Stillehavsflåten, og senere nestkommanderende. Fra midten av 1943 ble han sjef for Central Pacific Force som ble USAs Femte Flåte i april 1944. Mens Spruance hadde kommandoen i 1943-45 i sitt vanlige flaggskip USS Indianapolis, ledet han felttoget som erobret Gilbertøyene, Marshalløyene, Marianene, Iwo Jima og Okinawa, og beseiret den japanske flåten i juni 1944 ved slaget i Filippinerhavet.
Admiral Spruance hadde kommandoen over Stillehavsflåten i slutten av 1945 og begynnelsen av 1946.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Senere tjenestegjorde han som rektor ved Naval War College til han ble pensjonert fra marienen i juli 1948. Mellom 1952 og 1955 var han ambassadør til Filippinene.
USS Spruance er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57543, oppført som Raymond Ames Spruance[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11303069h[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Raymond Ames Spruance, Store norske leksikon-ID Raymond_Ames_Spruance[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Raymond Ames Spruance, Find a Grave-ID 2154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60z7qv1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]