Radionuklide

En radionuklide er et atom med en ustabil kjerne som er karakterisert ved at overflødig energi enten kan gå til en nylig dannet partikkel i atomkjernen eller til et atomært elektron (intern konversjon). I prosessen omdannes radionukliden ved å sende ut fotoner, elektroner, nøytroner eller andre subatomære partikler. Disse partiklene danner det som kalles ioniserende stråling. Radionuklider finnes naturlig og lages kunstig.

Strålingen fra en radionuklide under omdanning er som et fingeravtrykk for den spesielle radionukliden. Det er mulig å måle strålingen og karakterisere den ved partikkeltype og energi. Det er slik en kan skille radionuklider i fra hverandre. Ved gammaspektroskopi sorteres gammapartikler med samme energi slik at de opptrer som en topp i spekteret. Cesium 137 har for eksempel gammastråling (fotoner) med energi 662 keV. Ved denne energien bygger det seg opp en topp etter hvert som tellingen skrider frem. Radionuklider ender etter omdanning som stabile atomer.

Omdanning av radionuklider kalles radioaktiv omdanning, på engelsk: radioactive decay, svensk radioaktivt sønderfall og dansk: radioaktvivt henfall. Radionuklider og radioaktiv omdanning blir feilaktig omtalt som radioaktivitet. Det finnes kart over alle radionuklider, radionuklidekart eller isotoptabell.

Aktivitet og becquerel (enhet)

Aktiviteten til en radionuklide er et mål på hvor mange omdanninger som skjer per sekund. Enheten for aktivitet til en radionuklide er becquerel (forkortet Bq). Den er oppkalt etter fysikeren Henri Becquerel. Definisjonen på aktivitet til en radionuklide er

1 Bq = 1 s^-1

Aktiviteten i 1 gram Ra-226 er 1 Ci = 37 GBq = 37 • 10⁹ Bq. Det arbeides med å redefinere enheten for aktivitet, men inntil videre gjelder avledingen fra den gamle enheten curie (Ci) enheten. Aktivitet til en radionuklide blir feilaktig beskrevet som radioaktivitet. Se ekstern lenke. En samling av radionuklider kalles en radioaktiv kilde. Dette er en strålekilde der radionuklidene i den omdannes ved utsending av ioniserende stråling.

Aktivitet måles i et aktivitetsmeter. Dette er et ionisasjonskammer formet som en liten brønn. Derav navnet brønnkammer. Den radioaktive kilden som inneholder en ukjent aktivitet settes i brønnen. Strømmen fra ionseringen i kammeret måles. Hver radionuklide som skal bestemmes må ha en kalibreringskoeffisient. Aktiviteten til nukliden beregnes fra målt strømmen og kalibreringskoeffisient. Aktivitetsmeter kalles også dosekalibrator i nukleærmedisin. Aktiviteten til en radionuklide må beregnes ved et bestemt tidspunkt.

Eksterne lenker

• Det internasjonale kontoret for vekt og mål (BIPM)[1]