Hopp til innhold

Moritz Rabinowitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Rabinowitz-seminaret»)
Moritz Rabinowitz
Minnesmerke for Rabinowitz i Haugesund
Født20. sep. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Rajgród
Død27. feb. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
Sachsenhausen[3]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
SøskenHerschel Hermann Rabinowitz
NasjonalitetNorge
Moritz Rabinowitz på Commons

Moritz Moses Rabinowitz (1887–1942) var en norsk forretningsmann bosatt i Haugesund. Han var en av de første norske jødene som ble arrestert etter okkupasjonen. Han ble etterlyst 10. april 1940 og arrestert 4. desember 1940, og deportert til Sachsenhausen hvor han ble drept.[4]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Moritz Rabinowitz var sønn av Isaac Levi og Chaya Rosa Rabinowitz. Han hadde to søstre og en yngre bror. Broren emigrerte også til Norge og bosatte seg i Bergen.

Moritz Rabinowitz kom til Bergen i 1909 og til Haugesund i 1911. Han ble gift med Johanna Goldberg (1889–1939), datter av overkantor Eduard Goldberg i Berlin. Hennes bror Salomon Goldberg er kjent for byggingen av synagogen «Friedenstempel» Halensee i Berlin. Moritz og Johanna fikk datteren Edith i 1918.[5]

Forretningsvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

I Haugesund åpnet han en liten klesbutikk som vokste til den ledende klesprodusent og -forhandler i byen.[6] Rabinowitz med egne klesfabrikker og butikker langs hele sørvest-kysten, fra Haugesund i nord til Kristiansand i sør. Rabinowitz var den eneste jøden i Haugesund i mellomkrigstiden.[omstridt – diskuter]

Hans første butikk i byen ble åpnet i Kaigaten. Et par år senere åpnet han butikk i det som den gang var Haugesunds hovedgate, Strandgaten. Rabinowitz importerte sko og herreklær fra Tyskland, og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand.

I 1930 nådde etablerte han Haugesunds Konfeksjonsfabrikk A/S «Condor» som holdt til i et nytt funkisbygg i Flotmyrgata.[7] På det meste hadde han rundt 150 mennesker i arbeid. Rabinowitz markedsførte sin virksomhet og lyktes i å bygge opp et kjent varemerke.

Rabinowitz testamenterte bedriften til noen av de ansatte som drev den videre etter krigen. Condor ble nedlagt i 1975.[7]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

I offentlig debatt på 1920-1930-tallet forsvarte han jødiske interesser og svarte på urettmessig kritikk av jøder. Han var blant annet i debatt med Alf Saxlund, sønn av Eivind Saxlund, om det kjente falskneriet Sions vises protokoller. Rabinowitz ble angrepet i det antisemittiske Nationalt Tidsskrift (drevet av Mikal Sylten). Rabinowitz argumenterte mot Jon Alfred Mjøens teorier om rasehygiene og antisemittisme.[8][9]

I 1933 ga han ut boken Verdenskrisen og vi, hvor han angrep Hitler og nazismen.[10] Han fortsatte kampen ved å skrive hundrevis av leserbrev i Haugesunds Avis.

Intet humant menneske kan lenger stå som likegyldig tilskuer til dette drama som nu utspilles i Europa

Moritz Rabinowitz i Haugesunds avis 16. juli 1935.[4]

Han sendte telegram til Tysklands president Hindenburg (1933),[11] Roosevelt (1935) og Chamberlain (1938). Da tyskerne kom til Haugesund, kjente de til hans antinazistiske virksomhet, og han var en av første de ville arrestere.[12] Etter telegrammet til Hindenburg kom det brev fra Tyskland til andre forretningsfolk i Haugesund der det ble understreket at påstander om jødeforfølgelse i Tyskland var oppspinn og jødisk agitasjon fra utlandet. Haugesunds Avis omtalte brevene.[11]

Arrestasjon, deportasjon og død

[rediger | rediger kilde]
Ifølge et øyenvitne, skal Rabinowitz ha blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene i Sachsenhausen

I seks måneder klarte han å holde seg skjult på gårder langs Åkrafjorden, men 4. desember 1940 ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor Skånevik i Sunnhordland.

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til Møllergata 19 i Oslo i februar 1941, deretter til Åneby før han ble returnert til Møllergata 19 for deportasjon 22. mai 1941. Han ble deportert med fangeskipet MS «Monte Rosa» (ifølge Kristian Ottosen ble Rabinowitz deportert 27. april sammen med blant andre Benjamin Bild, politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen, major Finn Backer og politimannen Finn Klepp; dette var den første deportasjonen til Sachsenhausen). I Stettin skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner; politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner. Fra Stettin ble fangene sendt via ulike leirer og fengsler før de 30. november 1941 ble overført fra Berlin til Sachsenhausen. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han ble plassert på «jødebrakka» som fange nummer 40297. Rabinowitz døde der 27. februar 1942. Leiradministrasjonen sendte dødsmelding til folkeregisteret i Oranienburg der dødsårsaken ble protokollført som hjertelammelse. Ifølge Kristian Ottosen døde Rabinowitz av sult og overantrengelse.[13] Oppgitt dødsårsak var lungebetennelse.

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».

Familiens skjebne

[rediger | rediger kilde]

Hans datter Edith (født 16. august 1918, død 3. mars 1943), hennes mann Hans Reichwald (født 29. september 1916, død 17. januar 1943) og deres sønn Harry (født 23. november 1940, død 3. mars 1943), ble også myrdet i Auschwitz. Hans Reichwald ble arrestert 26. oktober 1942 og deportert med skipet «Gotenland» 26. november. Edith og sønnen ble tatt samme dag, og deportert med DS «Donau» 24. februar 1943. De ble ført direkte til gasskammeret ved ankomst til Auschwitz.

Hans bror Herschel Hermann Rabinowitz, som var bosatt i Bergen, ble drept i Auschwitz 22. desember 1942.

Film og scenekunst

[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilm

[rediger | rediger kilde]

En dokumentarffilm om Rabinowitz med tittelen Mannen som elsket Haugesund hadde premiere på Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2003. Filmen ble vist på kino fra 30. januar 2004.[6] Rundt 1300 mennesker så filmen i løpet av to dager.[trenger referanse] I filmen ble mennesker som traff og kjente Rabinowitz intervjuet. Filmen er utgitt på DVD.

Figurteater

[rediger | rediger kilde]

Figurteateret i Nordland (FiN) og det norsk-amerikanske teaterkompaniet Wakka Wakka Productions utviklet figurteaterforestillingen Fabrik – The Legend of M. Rabinowitz, som hadde premiere i Stamsund den 9. september 2007.[14] Fabrik er spilt over 200 ganger i Norge, USA og England for nærmere 15 000 publikummere. Stykket vant prisen Citation of Excellence in Puppetry fra UNIMA USA i 2009.

Dokumentarteater

[rediger | rediger kilde]

Marius Leknes Snekkevåg har skrevet et teaterstykke om Rabinowitz for dokumentarteaterkompaniet Scenekraft. Stykket hadde premiere på Haugesund Teater i april 2011. Det er siden vist på Det Norske Teater (mai 2011) og Rogaland Teater (november 2011).

Minnesmerker og seminar

[rediger | rediger kilde]
Snublestein i Haugesund til minne om Moritz Rabinowitz som ble drept 27. februar 1942

Monument i Haugesund

[rediger | rediger kilde]

Rabinowitz er hedret med et minnesmerke helt sør i Haraldsgata, på Lillesund i Haugesund. Minnesmerket ble avduket den 6. mai 1986 av daværende stortingspresident Jo Benkow i det som nå blir kalt Rabinowitzparken.

Snublesteiner

[rediger | rediger kilde]

Den 9. november 2013, på 75-årsdagen for Krystallnatten, ble det lagt ned en snublestein i Haugesund til minne om Moritz Rabinowitz. Steinen ligger i fortauet utenfor hans tidligere hjem i Strandgata i Haugesund. Det er lagt ned en snublestein til minne om broren Herschel Hermann i Bergen.

Snublestein i Bergen til minne om broren Herschel som ble drept 22. desember 1942.

Rabinowitz-seminaret

[rediger | rediger kilde]

I 2012 etablerte en gruppe frivillige en seminarrekke til minne om Rabinowitz.[15] Etter hvert inngikk gruppen bak Rabinowitz-seminaret en avtale med Haugesund folkebibliotek som førte til at biblioteket er vertskap for et årlig seminar i regi av Rabinowitz-seminaret. Etter å ha arrangert fem seminarer i årene 2012–2021, etablerte Rabinowitz-seminaret høsten 2022 et faglig og økonomisk samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL) for å sikre den videre driften av seminaret.[15]

Gjennomførte arrangementer

[rediger | rediger kilde]
  • 2012: Rabinowitz-seminaret ble arrangert i Haugesund for første gang 20. september 2012. Programmet speilet de fire søylene som går gjennom livet til Rabinowitz: Verdensborger, gründer, minoritetsrepresentant og menneskerettighetsforkjemper.
  • 2014: Seminaret ble arrangert for andre gang 20. september 2014. I forbindelse med tohundreårsjubileet for Grunnloven, var temaet for det andre seminaret «Adgang forbudt!», med referanser til jødeparagrafen og dens paralleller i fortid, samtid og framtid.[trenger referanse]
  • 2016: Det tredje seminaret «Ingen er så trygg i fare» ble arrangert 17. september 2016. Temaene her var barn i krig og på flukt, og barns rettssikkerhet og oppvekstvilkår i dagens Norge.[trenger referanse]
  • 2018: Seminaret ble arrangert for fjerde gang 15. september 2018. Tittelen på seminaret var «Med ordet i sin makt». Det satte søkelys på ytringsfrihet, skribentvirksomhet og personlig samfunnsengasjement.
  • 2021: Det femte seminaret ble arrangert 20. september 2021. På programmet stod en samtale med professor Irene Levin om hennes bok Vi snakket ikke om Holocaust. Seminaret var også offisiell åpning av Rabinowitz-salen på Haugesund folkebibliotek.[trenger referanse]
  • 2022: Seminaret ble arrangert for sjette gang 20. september 2022. Journalisten og forfatteren Katrine Sele ledet en samtale om ikke-voldspolitikk mellom Linn Stalsberg og Aage Borchgrevink.[16]
  • 2023: Det sjuende seminaret hadde tittelen Kvinner i krig og ble arrangert 20. september 2023.[17] Forfatteren Mari Jonassen ble intervjuet om sin bok Norske kvinner i krig. Musikalsk innslag var ved klarinettisten Georg Reiss.[17]
  • 2024: Seminaret ble arrangert for åttende gang 20. september 2024.[18] Tittelen på seminaret var "Fremmedhat eller brobygging" og handlet om Midtøsten og nordmenns holdninger til minoriteter. Professor Claudia Lenz la fram en rapport fra Holocaus-senteret om hvordan påvirker krigen mellom Israel og Hamas har påvirket nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Journalist Lilla Sølhusvik ledet en samtale med historiker og forfatter Marte Heian- Engdal med utgangspunkt i boken “Et Gaza-liv”. Seminaret avsluttet med en konsert med duoen Songs We Carry, som er et samarbeidsprosjekt mellom Saied Silbak og Ana Silvera.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16614546w[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fr7m84, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.snublestein.no, besøkt 1. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
  5. ^ Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz: en biografi. Spartacus 2011. ISBN 978-82-430-0561-7 side 53-56
  6. ^ a b NRK (28. januar 2004). «En Rabinowitz i skapet». NRK. Besøkt 29. juli 2024. 
  7. ^ a b Vikse, Kristian Magnus (2005). Haugesund. Akademisk fagforl. ISBN 8278680485. 
  8. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 1. Universitetsforl. ISBN 8200025233. 
  9. ^ Mendelsohn, Oskar (1992). Jødene i Norge. Universitetsforlaget. ISBN 8200216691. 
  10. ^ Rabinowitz, Moritz (1933). Verdenskrisen og vi : individuell livsplan. Haugesund. 
  11. ^ a b Osland, Erling (1995). Avisen ved Sundet. Haugesund: Haugesunds avis forlag. 
  12. ^ Vestbø, Arne: «Øverst på nazistenes liste.» Spartacus 2014 (magasin). Utgitt av forlaget Spartacus, Oslo, 2014.
  13. ^ Ottosen, Kristian (1990). Liv og død. Historien om Sachsenhaus-fangene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203164846. 
  14. ^ «Gjestespill fra Wakka Wakka åpner høstsesongen på Trøndelag Teater». Trøndelag Teater. Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 5. april 2018. 
  15. ^ a b Klyve, Vilde A. Drevland (15. september 2022). «(+) Enige om samarbeid: – Avtalen er økonomisk viktig for oss». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 22. september 2022. «Rabinowitz-seminaret startet opp i 2012. Et knippe mennesker på har drevet seminaret på ren idealisme siden den gang. | Nå er de også kommet til enighet om et samarbeid med Høgskolen på Vestlandet (HVL). (---) Seminaret fikk tidligere på plass en avtale med Haugesund Folkebibliotek om å holde et årlig offentlig arrangement, i det som nå heter Rabinowitz-salen på biblioteket. | Årets seminar arrangeres nettopp her, den 20. september. Det blir det sjette i rekken.» 
  16. ^ «Rabinowitz-seminaret 2022». haugesundbibliotek.no. Arkivert fra originalen 22. september 2022. Besøkt 22. september 2022. 
  17. ^ a b «Kvinner i krig. Rabinowitz-seminaret 2023». Haugesund folkebibliotek (på norsk). Besøkt 28. juli 2024. «Onsdag 20. september kommer forfatter Mari Jonassen til Haugesund for å snakke om boka "Norske kvinner i krig". Samtalen blir ledet av enhetsleder og bibliotekar ved Høgskulen på Vestlandet, Camilla Wang Pedersen.» 
  18. ^ «Rabinowitz-seminaret 2024: Fremmedhat eller brobygging?». Haugesund folkebibliotek. Besøkt 5. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moritz_Rabinowitz&oldid=24803652»