Hopp til innhold

RMS «Queen Mary»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med RMS «Queen Mary 2».
RMS «Queen Mary»
Generell info
SkipstypeLinjeskip, passasjerskip, skip, preserved watercraft
Bygget1936 ved John Brown & Company (byggenr. 534)
FlaggstatUSA (1967),
Storbritannia (1967)
RegisterRMS «Queen Mary»
Sjøsatt26. september 1934
Døpt26. september 1934
Overtatt
KallesignalGBTT
IMO‑nr.5528793 5287938, 5528793
Tekniske data[a]
Lengde310,74 meter
Bredde36,14 meter
Dypgående11,9 meter
Passasjerer2 280
RMS «Queen Mary» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
RMS «Queen Mary» ankom New York med tusenvis av soldater den 20. juni 1945.
RMS «Queen Mary» i Southampton i 1960.
RMS «Queen Mary» på Nordsjøen i 1959.
RMS «Queen Mary» i New York tidlig i 1960-årene.

RMS «Queen Mary» var et havgående passasjerskip som i perioden 1936 til 1967 seilte mellom Southampton i England og New York i USA. Skipet ble overlevert rederiet Cunard White Star Line i 1934 og er oppkalt etter den daværende engelske kong Georg Vs dronning Mary av Teck. Størrelsen var og er imponerende: 80 000 Bruttotonn, 311 meter lang, 79 meter høy, hvilket gjorde det til det nest største passasjerskipet i verden på det tidspunktet – etter søsterskipet «Queen Elisabeth».

Under andre verdenskrig ble skipet anvendt som troppetransportskip mellom Australia/New Zealand og England med opp til 15 000 soldater om bord. Etter krigen fortsatte skipet med transatlantisk passasjertrafikk inntil konkurransen med flytransport stoppet rutetrafikken.

Under 2. verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I slutten av august 1939 var RMS «Queen Mary» på vei fra New York til Southampton. Den internasjonale situasjonen førte til at hun ble eskortert av krysseren HMS «Hood». Hun kom trygt frem til Southampton og seilte tilbake til New York 1. september. Da hun ankom, var krigen blitt erklært og hun ble beordret til å bli i havnen ved siden av SS «Normandie» inntil videre.

I mars 1940 kom også RMS «Queen Elizabeth» for å vente i havnen. Skipet hadde utført en hemmelige reise fra Clydebank. De tre største linjeskipene i verden ble liggende stille i havnen, til de allierte befalene bestemte at skipene skulle brukes som troppeskip. SS «Normandie» ble ødelagt av en brann under tilpassingene til å frakte tropper. RMS «Queen Mary» forlot New York til Sydney, Australia, hvor hun, sammen med flere andre linjeskip, ble omgjort til troppeskip for å frakte australske og newzealandske soldater til Storbritannia.[1]

I ombyggingen ble skipets skrog, overbygg og trakter malt marinegrå. Som et resultat av den nye fargen hennes, i kombinasjon med toppfarten, ble hun kjent som «Grey Ghost». For å beskytte mot magnetiske miner ble det montert en avmagnetiseringsspole rundt utsiden av skroget. Innvendig ble lugarmøbler og utsmykninger fjernet og erstattet med senger av tre.[2]

2. oktober 1942 kolliderte RMS «Queen Mary» ved et uhell med ett av eskorteskipene sine, HMS «Curacoa», utenfor den irske kysten. Eskorteskipet sank. 239 mennesker døde. RMS «Queen Mary» fraktet tusenvis av amerikanere fra 29. infanteridivisjon[3] til de allierte styrkene i Europa.[4] Risikoen for U-båtangrep gjorde at RMS «Queen Mary» hadde fått ordre om å ikke stoppe under noen omstendigheter. Skipet seilte derfor videre med den forreste delen av baugen brukket. Noen kilder hevder at konvoiens ledende eskorte returnerte noen timer senere,[5] for å redde 99 overlevende av HMS «Curacoa» mannskap på 338, inkludert hennes kaptein, John W. Boutwood.[6][7][8] Påstanden blir motsagt av rutebåtens daværende stabskaptein Harry Grattidge, som mente at kapteinen på RMS «Queen Mary», Gordon Illingsworth, beordret de medfølgende konvoiskipene til å lete etter overlevende rett etter HMS «Curacoa» forliste.[9]

Fra 8.–14. desember 1942 fraktet RMS «Queen Mary» 10 389 soldater og 950 i mannskapet (totalt 11 339).[10] Under turen, rundt 1100 km fra Skottland under en kuling, ble hun plutselig truffet i siden av en bølge på rund 28 meter.[11][12] Senere ble det beregnet at skipet krenget 52 grader, og ville ha kantret om hun hadde rullet tre grader mer.[11]

Fra 25.–30. juli 1943 fraktet RMS «Queen Mary» 15 740 soldater og 943 i mannskapet (totalt 16 683).[13] Dette er per 2022 rekorden for flest passasjerer som noen gang har blitt fraktet på ett fartøy.[trenger referanse] Så mange passasjerer ble kun fraktet om sommeren, fordi mange passasjerene måtte sove på dekk når skipet gikk med så stor kapasitet.[14]

Under krigen fraktet RMS «Queen Mary» den britiske statsministeren Winston Churchill over Atlanterhavet for møter med andre allierte styrkene ved flere anledninger.[15]

Etter 2. verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fraktet krigsbruder til Canada, gjennomførte RMS «Queen Mary» sin raskeste kryssing noensinne, og returnerte til Southampton på bare tre dager, 22 timer og 42 minutter. Skipet seilte med en gjennomsnittsfart på rundt 32 knop (59 km/t).[16] Fra september 1946 til juli 1947 ble skipet bygget om for normal passasjerfart. Det ble også lagt til klimaanlegg. Skipet ble bygget til å kunne huse 711 passasjerer på førsteklasse (tidligere kalt hytteklasse), 707 på lugarklasse (tidligere turistklasse) og 577 passasjerer på turistklasse (tidligere tredje klasse).[17]

Den 1. januar 1949 gikk RMS «Queen Mary» på grunn utenfor Cherbourg i Frankrike. Dagen etter kom skipet seg løs og returnert til tjeneste.[18]

I 1958 begynte den første transatlantiske flyvningen med De Havilland DH106 Comet 4. Flyet brukte bare 7–8 timer fra London til New York på. Etterspørselen etter havkryssing med linjeskipene falt markant etter flyreisene med De Havilland DH106 Comet 4 ble tilgjengelige. På noen reiser, spesielt om vinteren, seilte RMS «Queen Mary» med mer mannskap enn passasjerer, selv om både hun og RMS «Queen Elizabeth» fortsatt hadde over 1000 passasjerer i gjennomsnitt per overfart, til rundt midten av 1960-årene.[19]

RMS «Queen Mary» ble pensjonert fra tjeneste i 1967.[20] 27. september fullførte skipet sin 1000. og siste kryssing av Nord-Atlanteren, etter å ha fraktet 2 112 000 passasjerer over 6 102 998 km. Skipet seilte fra Southampton for siste gang den 31. oktober 1967 med 1093 passasjerer og 806 i mannskapet. Etter en reise rundt Kapp Horn ankom skipet Long Beach den 9. desember.[21] RMS «Queen Elizabeth» ble pensjonert i 1968 og MS «Queen Elizabeth 2» overtok den transatlantiske ruten i 1969.

Som museum og hotellskip i Long Beach

[rediger | rediger kilde]

I 1967 kjøpte byen Long Beach «Queen Mary» for 3,45 millioner dollar og satte henne i tørrdokk for ombygging til hotellskip og museum. 11. desember 1967 ble «Queen Mary» slettet fra det britiske skipsregisteret. I 1971 ble hun flyttet og ankret opp ved Pir J i Long Beach og åpnet for de første besøkende. I november 1972 ble de første hotellsengene ombord tatt i bruk. Per 2018 drives skipet av den ikke-kommersielle organisasjonen RMS Foundation Inc. Organisasjonen overtok driftsansvaret i 1993 da Disney-konsernet sa opp driftsavtalen de hadde hatt siden 1988.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ghosts of the Queen Mary in Long Beach, California – Legends of America». www.legendsofamerica.com. Besøkt 24. april 2022. 
  2. ^ «BBC - WW2 People's War - VJ Day - All at Sea». www.bbc.co.uk. Besøkt 24. april 2022. 
  3. ^ Balkoski, Joseph (1989). Beyond the Beachhead. Stackpole Books. s. 37–38. ISBN 978-0-8117-0221-8.
  4. ^ «BBC - WW2 People's War - HMS Curacao Tragedy». archive.ph. 19. juli 2012. Archived from the original on 19. juli 2012. Besøkt 24. april 2022. 
  5. ^ «Wilson, Edgar Edward, Edgar Edward (Oral history)». Imperial War Museums (på engelsk). Besøkt 24. april 2022. 
  6. ^ «St. Mihiel Trip-Wire: July 2008». www.worldwar1.com. Besøkt 24. april 2022. 
  7. ^ «Queen Mary/ Curacoa Crash - Disasters of the Century - History Television». web.archive.org. 10. mai 2011. Arkivert fra originalen 10. mai 2011. Besøkt 24. april 2022. 
  8. ^ «HMS Curacoa (D 41) of the Royal Navy - British Light cruiser of the Ceres class - Allied Warships of WWII - uboat.net». uboat.net. Besøkt 24. april 2022. 
  9. ^ «Her Captains and Commodores • Spirited RMS Queen Mary». Spirited RMS Queen Mary (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  10. ^ «Queen Mary - Specific Crossing Information - 1942». ww2troopships.com. Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  11. ^ a b «The Wave That Changed Science». web.archive.org. 23. august 2013. Archived from the original on 23. august 2013. Besøkt 24. april 2022. 
  12. ^ No Greater Sacrifice, No Greater Love, William Ford Carter, Smithsonian Books, Washington, 2004, s. 55
  13. ^ «How two ships helped end World War II.». Chris Frame. Besøkt 24. april 2022. 
  14. ^ «RMS Queen Mary's War Service: Voyages to Victory». Warfare History Network (på engelsk). 16. januar 2017. Besøkt 24. april 2022. 
  15. ^ Lavery, Brian (2007). Churchill Goes to War: Winston's Wartime Journeys. Naval Institute Press. s. 213.
  16. ^ Maddocks, s.155.
  17. ^ «RMS Queen Mary». web.archive.org. 1. september 2012. Archived from the original on 1. september 2012. Besøkt 24. april 2022. 
  18. ^ "The Queen Mary Back In Port". The Times. No. 51269. London. 3 January 1949. col E, s. 4.
  19. ^ Harvey, Clive (2008). R.M.S. Queen Elizabeth – The Ultimate Ship. Carmania Press. ISBN 978-0-9543666-8-1.
  20. ^ Inc, Time (6. oktober 1967). Out to sea and history - Life (på engelsk). Time Inc. s. 26–31. 
  21. ^ Tramp to Queen: The Autobiography of Captain John Treasure Jones. The History Press. 2008. ISBN 978-0752446257.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Maddocks, Melvin, The Great Liners, 1978, Time-Life Books, Alexandria, Va., ISBN 0809426641

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=RMS_«Queen_Mary»&oldid=24821262»