Rüdiger Schleicher
| Rüdiger Schleicher | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1895[1][2] Stuttgart[3] | ||
| Død | 23. apr. 1945[1][2] (50 år) Berlin[4] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, advokat, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Eberhard-Ludwigs-Gymnasium | ||
| Ektefelle | Ursula Schleicher | ||
| Barn | Renate Bethge | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Pragfriedhof | ||
| Medlem av | Akademische Verbindung Igel Tübingen | ||
Rüdiger Schleicher (født 14. januar 1895 i Stuttgart i Tyskland, henrettet 23. april 1945 nær Zellengefängnis Lehrter Strasse i Berlin) var tysk jurist og en opposisjonell til Nazi-regimet. Han var involvert i 20. juli-attentatet og ble for dette dømt til døden og henrettet like før krigens slutt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rüdiger Schleieicher ble født i Stuttgart i Kongeriket Württemberg og gift med Ursula Bonhoeffer (1902–1983), Karl Bonhoeffers datter og Dietrich og Klaus Bonhoeffers søster. Hans datter Renate giftet seg med Dietrich Bonhoeffers venn teologen Eberhard Bethge.
Schleicher studerte jus i Tübingen og fikk sin doktorgrad i 1923 med en avhandling om internasjonal luftfartsrett.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha arbeidet i Württembergs offentlige tjeneste og med den tysk-amerikanske forhandlingskommittee i utenriksdepartementet i Berlin ble han en ansatt i Riksttransportministeriet i 1927. Da nazististene overtok makten i 1933 begynte han i det nyopprettede Ministry of Luftfartsministerium under Hermann Göring. I begynnelsen av 1935 ledet han den juridiske avdelingen som rådgiver.
Den 14. august 1939, mindre enn tre uker før utbruddet av krigen ble Schleicher fjernet som leder av den juridiske avdeling og fikk stilling som konsulent i det tyske luftfartsdirektorat. Hans advokatvirksomhet, publikasjoner og presentasjoner av internasjonal lov, fornyelse av Kellogg-Briand-Pakten, (1928), og Haag-Konvensjonene regjeringen. I 1939 fikk han i tillegg ansvar for ledelsen av Institutt for Luftfartslov ved Frederick William Universitetet i Berlin og publisering av magasinet Archiv für Luftrecht.
Motstand mot Adolf Hitler
[rediger | rediger kilde]Instituttet ble senere brukt for skalkeskjul for møter i motstandsarbeidet.
I det tilfelle at attentatet mot Adolf Hitler (20. juli-attentatet) ble vellykket,ville Schleicher blitt ansvarlig for omorganisering av flytrafikken. Etter attentatet for å myrde Führer på Wolfsschanze (Ulvehiet)i Østpreussen mislyktes, tilstod Schleicher i avhør at han var mot nazi-regimet. For å få til forsoning med Vestmaktene sa han, måtte Hitler drepes.
Den 2. februar 1945 ble Schleicher dømt til døden av Volksgerichtshof (Folkedomstolen). Den presiderende dommer var Roland Freisler som selv ble drept i et amerikansk luftangrep neste dag. Etter flere måneder i Gestapos varetekt ble Rüdiger Schleicher skutt natt til 22.-23. april sammen med tolv andre fanger, blant dem hans egen svoger, Klaus Bonhoeffer og hans assistent Hans John av Reichssicherheitshauptamt-troppen på det tidligere messeområdet i nærheten av Lehrter Straße fengsel i Moabit da den Den røde armés soldater allerede var inne i Berlin.
Schleichers arbeide med den tyske luftfartslov (Luftverkehrsgesetz) ble videreført etter hans død [5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 34828662, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schleicher/Reymann/Abraham, Das Recht der Luftfahrt, 1960/1966).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bracher, Karl Dietrich: Geschichte als Erfahrung. Betrachtungen zum 20. Jahrhundert; Stuttgart 2001; ISBN 978-3-421-05444-9