Hopp til innhold

Rødtoppfuglekonge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rødtoppfuglekonge
Nomenklatur
Regulus ignicapilla
Temminck, 1820
Populærnavn
rødtoppfuglekonge
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieSangerfamilien
SlektRegulus
Økologi
Habitat: løv- og blandingskog
Utbredelse: Europa og Nord-Afrika

Rødtoppfuglekonge (vitenskapelig navn Regulus ignicapilla) er en veldig liten spurvefugl i fuglekongefamilien. Den er utbredt i mesteparten av det tempererte Europa og nordvest i Afrika, og er delvis trekkfugl hvor fugler i Europa overvintrer sør og vest for sine hekkesteder. Rødtopper på Balearene og i Nord-Afrika betraktes stort sett som separate underarter, men populasjonen på Madeira som tidligere var kjent som en underart, nå betraktes som en egen art, Madeira rødtoppfuglekonge, Reguls madeirensis. Et fossil av en forfader av rødtoppfuglekongen er blitt identifisert fra et vingebein.

Regulus ignicapillus
Regulus ignicapilla

Rødtoppen har grønn rygg og hvit mage. Den har to hvite vingebarer, en svart øyestripe og en hvit øyenbrynstrek. Hodepryden, oransje hos hannen og gul hos hunnene, blir vist fram under paringen, og gir fuglen dens engelske og vitenskapelige navn. Fuglen minner om fuglekongen, som i stor grad oppholder seg i de samme områdene i Europa, men rødtoppfuglekongens bronsefargede skuldre og markerte ansiktsmønstre er tydelig forskjellige. Sangen er en repetisjon av høye tynne toner, med litt lavere frekvens enn hos sine slektninger.

Rødtoppfuglekongen hekker i trær, og bygger et kompakt rede av tre lag på tre greiner. Syv til tolv egg blir inkubert av hunnen alene. Begge foreldrene mater kyllingene, som forlater redet 22-24 dager etter klekking. Denne spurven er konstant i bevegelse på leting etter insekter, på vinterstid er de ofte sammen med flokker av meis. Bortsett fra lokal nedgang noen steder er ikke arten truet i noen form på grunn av en stor europeisk populasjon og ekspansjon av leveområde gjennom det siste århundre. Den kan bli jaktet og drept av rovfugler, og kan ha parasitter. Det er mulig at denne arten var den originale "fuglenes konge" i europeisk folketro.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]