Hopp til innhold

Rögnvaldur Hannesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rögnvaldur Hannesson
Født7. juli 1943Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Rögnvaldur Hannesson (født 7. juli 1943 på Island) var professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole 1983 til 2013 og ble deretter emeritus. Han tok doktorgraden i Lund i 1975.[1][2] Hannesson er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor ressursøkonomi. Hans spesialområder forøvrig er makroøkonomi og økonomisk politikk.

Politisk har han markert seg som klimaskeptiker[3][4][5] og innvandringsskeptiker særlig med hensyn til muslimer[6][7][8][9] og et flerkulturet samfunn.[10] Han har vært uttalt skeptisk til offentlig sektor og spesielt offentlige velferdsordninger i Norge.[11]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Privatization of the Oceans, MIT Press, 2004, ISBN 978-0262083348 
  • Petroleum Economics: Issues and Strategies of Oil and Natural Gas Production, Quorum Books, 1998, ISBN 978-1567202205 
  • Fisheries Mismanagement: The Case of the North Atlantic Cod, Wiley-Blackwell, 1996, ISBN 978-0852382431 
  • Klimaskepsis: Illusjonen om det grønne skriftet, Resett Forlag, 2021, ISBN 9788269180381 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hannesson, Rognvaldur (april 2021). The Economics of Fishing. Agenda Publishing. ISBN 978-1-78821-343-1. 
  2. ^ «Rögnvaldur Hannesson». NHH (på engelsk). Besøkt 5. januar 2022. 
  3. ^ Hannesson, R: Klimaskepsis: Illusjonen om det grønne skriftet, Resett Forlag, 2021, ISBN 9788269180381
  4. ^ Rögnvaldur Hannesson (14. mars 2012). «En armé av sjarlataner». e24.no. Besøkt 5. januar 2022. «Katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder, skriver E24s spaltist.» 
  5. ^ Rögnvaldur Hannesson (20. mai 2021). «Det skitne skiftet». NHH/Finansavisen. «I klimapolitikken er all grunn til å stille spørsmålet om kuren er verre enn sykdommen, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.» 
  6. ^ Rögnvaldur Hannesson (25. juni 2007). «Arbeidsinnvandring: Risikabelt». e24.no. Besøkt 5. januar 2022. «Men de som i dag tar med seg middelalderen, stammesamfunnet og æresdrapene beriker ikke det norske samfunn.» 
  7. ^ «Foreslår “siling” av innvandrere». Utrop (på engelsk). Besøkt 5. januar 2022. 
  8. ^ Rögnvaldur Hannesson (9. juni 2011). «Eksplosiv innvandring». e24.no. Besøkt 5. januar 2022. «Den bagasjen som mange ikke-vestlige innvandrere har brakt med seg til Norge har et innslag av religiøs formørkelse, omskjæring og æresdrap. Den slags kulturarv kan Norge godt klare seg foruten.» 
  9. ^ Rögnvaldur Hannesson (5. mars 2009). «Det utvidete rasismebegrep». e24.no. Besøkt 5. januar 2022. «Vi har intet bruk for det kulturelle arvegods som de muslimske innvandrerne tar med seg til Norge.» 
  10. ^ Rögnvaldur Hannesson (27. februar 2008). «Nei takk til det fler-kulturelle». e24.no. Besøkt 5. januar 2022. «For tiden bringer fjernsynet den etniske konflikt i Kenya inn i våre stuer. "Vi er da ikke noe afrikansk stammesamfunn," kan noen si. Men vi skal ikke langt av gårde for å finne samfunn som sliter med å få sine uensartede folkegrupper til å leve i fred og fordragelighet. Konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland har ulmet i flere hundre år, og brøt i 1970-årene ut i en blodig konflikt som varte i nærmere 30 år. Dette til tross for at protestanter og katolikker har samme hudfarge og snakker samme språk.» 
  11. ^ Nærland, Mina Hauge (4. oktober 2007). «Vi må ha stramt budsjett!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2022. «- Snart får mer enn halvparten av de norske velgerne sin inntekt fra det offentlige. Og siden de er så mange, kan de finne på å tildele seg all verdens fordeler gjennom det politiske systemet. Det ser jeg på som en fare. Det er tross alt den markedsorienterte sektoren som holder systemet oppe, sier Hannesson.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]