Rósa Guðmundsdóttir
| Rósa Guðmundsdóttir | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. des. 1795[1] | ||
| Død | 28. sep. 1855 (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Island[1] | ||
Rósa Guðmundsdóttir (født 23. desember 1795, død 28. september 1855), kjent under kunstnernavnet Vatnsenda-Rósa, var en islandsk lyriker, forfatter av mange kjente dikt og sanger. Flere av sangene hennes er i senere år blitt tilsatt musikk av islandske artister, deriblant Björk.[2][3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Rósa Guðmundsdóttir var datter av bonde Guðmundar Rögnvaldssonar. Tolv år gammel mistet hun sin mor.[3] Rósa fikk ingen formell skolegang, men foreldrene hadde et stort antall bøker hjemme, og hun viste tidlig interesse for poesi og litteratur.[3]
Rósas kjærlighetsliv er blitt beskrevet som dramatisk, og har gitt grobrunn til en rekke myter om henne.[2] I tenårene skal hun ha vært i et forhold med en islandsk embedsmann,[3] men detaljene rundt dette er omstridt.[4][5] Hun giftet seg i 1818 med Olaf Ásmundason og paret fikk fem barn,[5] men ekteskapet var etter sigende ulykkelig og Rósa inngikk et forhold med en mann ved navn Natan Ketilsson.[3][4] Ketilsson ble myrdet i 1828;[3] de to drapspersonene ble tatt og dømt til døden, og skal ha vært de siste personene som ble henrettet på Island.[3][4][5] Ketilssons død gikk kraftig inn på Rósa.[3] Hun egnet seg de neste årene som jordmor.[3]
Etter at skilsmisse med Olaf Ásmundason ble fullbyrdet i 1837, giftet Rósa seg med den tjue år yngre matrosen Gísli Gíslason.[3] Forholdet til Gislason gikk imidlertid dårlig, angivelig delvis på grunn av Gislasons alkoholmisbruk.[3][4][5] Sommeren 1855 ble Rósa plutselig syk, og døde 28. september samme år under en ferd til den islandske småbyen Efri-Núpur.[3][5]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Så vidt vites ble ingen av Rósa Guðmundsdóttirs verk utgitt før etter hennes død i 1855. Det skal også råde viss tvil om hun skrev alle diktene som i senere år er blitt tilskrevet henne.[3] Det regnes imidlertid som uomtvistelig at hun skrev diktet som hun antagelig er mest kjent for, „Augað mitt og augað þitt“ ("Øyet mitt og øyet ditt"),[3][5] som finnes oversatt til nynorsk i boken Islandske dikt: Frå Sólarljód til opplysningstid (Fonna forlag, 1977).[6]
I 1978 ble et teaterstykke basert på Rósa Guðmundsdóttirs liv, Skáld-Rósa, satt opp i Reykjavik, skrevet av dramatikeren Birgir Sigurðsson (1937-2019).[7][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.ismus.is[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Discogs.com - Rósa Guðmundsdóttir».
- ^ a b c d e f g h i j k l m n «Hvaða heimildir eru til um Vatnsenda-Rósu og hvað er vitað um hana?».
- ^ a b c d «Vatnsenda-Rósa: a legendary poet.».
- ^ a b c d e f «Rósa Guðmundsdóttir (Vatnsenda-Rósa) (1795-1855)».
- ^ Islandske dikt: Frå Sólarljód til opplysningstid. Fonna forlag. 1977. s. 382.
- ^ «DAGBLAÐIÐ. MÁNUDAGUR 28. ÁGUST 1978. I þjóðlegum stíl».
- ^ «Skáld-Rósa». Adresseavisen: 14. 1. august 1983.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rósa Guðmundsdóttir på Discogs
- (en) Rósa Guðmundsdóttir på MusicBrainz