Rímur

Rímur (islandsk flertall rímur av ríma = rim) henspiller i islandsk litteratur spesifikt på en form for episk poesi skrevet i rímnahættir (= rímur versemål), det vil si på vers som rimer.

Definisjon

Rimur består av allitterasjon (bokstavrim) og av to eller fire linjer i hvert vers. Med alle variasjoner er et hundretall av disse versemål, men kan bli gruppert i anslagsvis ti familier. Flertallsbøyningen rímur blir benyttet enten som vanlig flertallsbøyelse, betegner da to eller flere rímur, men også spesifikt for mer omfattende arbeid, da bestående av mer enn et ríma som en helhet. Diktet Ólafs ríma Haraldssonar betyr da en epikk om Ólafr Haraldsson i en ríma, mens Núma rímur er en epikk i flere deler om Numa Pompilius.

Bakgrunn

Den tidligste formen for rímur går tilbake til 1300-tallet, Ólafs ríma Haraldssonar av Einarr Gilsson (f. ca. 1320), bevart i Flateybok, er vanligvis betraktet som den eldste formen for ríma. På denne tiden endret den poetiske smaken seg i Norge og på Island og de øvrige norrøne områdene, inklusiv Færøyene. Kvadet var formelt og krevende, og ble avløst av den fortellende folkevisa og middelalderballaden. Inspirasjonen kom fra Frankrike via Skottland og til dels Danmark.

I motsetning til skaldekvadene var folkevisene enkle, lette å synge, og med ingen regelbundet allitterasjon, dog med enderim (hel- og halvrim). Øyensynlig er den islandske rímur preget av den samme smaksendringen, spesielt til folkevisas folkelighet, men til dels fortsatt preget av fortidens regelbundethet. Rímur har sin bakgrunn i skaldekvad, men preget av de nye strømningene fra kontinentet. Det store flertallet av rímur-dikt var skrevet på basis av en allerede eksisterende skrevet fortelling.

Nedgang og kontinuitet av rímur

På 1800-tallet utga lyrikeren Jónas Hallgrímsson innflytelsesrik kritikk av Núma rímur av Sigurd Breidfjord (Sigurður Breiðfjörð) og på genren som helhet. På den samme tiden introduserte Jónas Hallgrímsson og andre romantiske poeter en ny kontinental verseform i islandsk litteratur og populariteten til rímur begynte å dale. Likevel ble mange av de mest populære dikt på Island i løpet av 1800-tallet og 1900-tallet skrevet som rímur, inkludert Bólu-Hjálmar, Sigurd Breidfjord, Einar Benediktsson, Steinn Steinarr, Örn Arnarson og Þórarinn Eldjárn. På slutten av 1900-tallet var lyrikeren Sveinbjörn Beinteinsson den best kjente rímur-poeten.

Den innflytelsesrike filologen Sigurður Nordal har skrevet om emnet rímur:

Islandsk rímur er sannsynligvis det mest absurde eksempelet av litterær konservatisme som noen gang har blitt bemerket. Det kan bli sagt at de har holdt seg uforandret i fem hele århundrer selv om alt rundt dem har endret seg. Og selv om de ofte har hatt liten poetisk verdi og noen ganger grenset til det smakløse, har de likevel demonstrert med sin seighet at de har tilfredsstilt behovene til nasjonen spesielt bra.

Sigurður Nordal

Mange forfattere gjennom tidene kan ha avtalt med Nordal, siden det finnes mange eksempler på rímur som ble senere blitt omgjort til prosafortellinger.

Kilder

• Neijmann, Daisy L. (1996). The Icelandic Voice in Canadian Letters : The Contribution of Icelandic-Canadian Writers to Canadian Literature. McGill-Queen's Press. ISBN 0-88629-317-0

Eksterne lenker

• Ólafs ríma Haraldssonar av Einarr Gilsson
• Fernir forníslenskir rímnaflokkar
• Fridþiófs rímur En rímur-syklus basert på Fridtjof den frøknes saga (Friðþjófs saga ins frœkna)

Autoritetsdata