Quanah Parker
| Quanah Parker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Antagelig 1845[1][2] Indianerterritoriet | ||
| Død | 23. feb. 1911[3][2] Quanah Parker Star House | ||
| Beskjeftigelse | Høvding, spiritual leader, rancheier, handelsmann | ||
| Far | Peta Nocona | ||
| Mor | Cynthia Ann Parker | ||
| Nasjonalitet | Comancheria USA | ||
| Gravlagt | Fort Sill Post Cemetery (1957–) (årsak: reburial)[4][5] Post Oak Cemetery (1911–1957) (avslutningsårsak: ekshumering)[4] | ||
Quanah Parker, egentlig Kwahnah (født omkring 1847 kanskje i Gaines County i Texas eller et sted i Oklahoma, død 23. februar 1911 i Cache i Oklahoma) var kwahadicomanchenes siste krigshøvding.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Quanah var sønn av en av nokonicomanchenes høvdinger, Puthnoconi, i litteraturen vanligvis kalt Peta Nocona, og hans hustru Naduah (Cynthia Ann Parker), en anglo-amerikansk kvinne som var blitt kidnappet av comanchene i Texas i 1836 ved ni års alder.
Hvor Quanas fødested var, er uklart. I et brev til rancheren Charles Goodnight skrev Quanah: «“From the best information I have, I was born about 1850 on Elk Creek just below the Wichita Mountains.» [6] Alternative kilser legger fødsetedet til Laguna Sabinas/Cedar Lake i Gaines County i Texas.[7]
Livet i frihet
[rediger | rediger kilde]
Allerede som ung mann forlot Quanah nokoniene for å slutte seg til kwahadicomanchene, som hadde Llano Estacado som sitt baseområde, et ugjestmildt område der USAs armé overhodet ikke dristet seg inn i før i 1871. Da det 4. kavalleri så red inn i området satte indianerkrigerne seg raskt i respekt hos de svarte og deres hvite offiserer (USAs armé tillempet rasesegregering av menige i «ensfargede» troppeavdelinger til og med andre verdenskrig; 4. kavalleriet var svart).[trenger referanse]
Under flere års kampanjer til Llano Estacado fant det sted et stort antall mindre strider hvorav ikke en eneste kunne betegnes som en seier for USA.[trenger referanse] Med rette eller urette var det Quanah som i pressen ble kreditert for kwahadienes fremgangsrike geriljataktikk.[trenger referanse] Særlig texasavisene uttrykte en slags hat/kjærlighetsholdning til Quanah, med en til tider dårlig skjult stolthet over at til og med en halvtexaner var nok for å gjøre yankee-kavalleriet til skamme: «blood will always tell».[trenger referanse]
Det som ikke USAs kavalleri kunne avstedkomme med militære metoder, ble istedet framtvunget av de hvites systematiske utrydding av bison. Da bøflene på det nærmeste var helt forsvunnet fra den sørlige prærie fulgte størstedelen av de sultende comanchene med Quanah til Fort Sill og kapitulerte betingelsesløst den 2. juni 1875. Quanah ble aldri gjenstand for noen rettforfølgelse. Ettersom han aldri hadde inngått noen avtaler med USA kunne han ikke heller straffes for å ha brutt noen.
Livet i reservat
[rediger | rediger kilde]Quanah Parkers livsgjerning bruker iblant å sammenfattes slik at han før 1875 var en høvding, og etter 1875 ble han en stor høvding.[trenger referanse] Quanah utnyttet sin mødrene herkomst på et meget kløktig vis i det hvite samfunn, til gagn for sine stammefrender.[trenger referanse] Han arrenderte blant annet ut en del av stammens overflødige reservatsbeitemarker til hvite kvegoppdrettere, noe som genererte betydelige ekstrainntekter for stammen.[trenger referanse]
Han representerte comanchene ved formelle tilstelninger i Washington og unndro seg ikke fra ved en slikt anledning, ved 4. juli-feiringen i 1898, å framføre innbitt kritikk mot USA om i hvilken skammelig skikk prærien var blitt forsatt i av de hvites utplyndring: «brukbart bare for røde maur, coyoter og kupassere».[trenger referanse]
Da USAs armé uttrykte sitt ønske om å danne en kavalleribataljon av indianere i 1892 frarådet Quanah comancher fra å melde seg. Han fant tanken ytterst motbydelig ettersom han tidligere var blitt kristen og var fullt opptatt med å gjøre bot for de illgjerninger han selv anså seg å ha begått i krig.[trenger referanse]
Quanah ble tiltrukket av den såkalte peyotekulten og pleier å bli betraktet som en av grunnleggerne for den kirke som vokste opp rundt kulten, Native American Church.[trenger referanse] Quanahs måte å betrakte kristendommen på var typisk indiansk. For ham var religionens kjerne en mystisk indre opplevelse som kunne oppnås ved hjelp av peyote. Forskjellen mellom indianernes og de hvites religionsutøvelse uttrykte han slik: «de hvite går i kirken og taler om Jesus, indianeren går inn i sin tipi og taler med Jesus».
Rent praktisk foretrakk Quanah et samfunn som på visse måter oppviste likheter med mormonernes.[trenger referanse] Han hadde syv hustruer og 25 barn, og hans fremgangsrike investeringer gagnet ikke bare stammen, men også ham personlig. Ved sin død i 1911 ble han av mange ansett å være «USAs rikeste indianer».[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118971581, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119528504, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Quanah-Parker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1371, besøkt 3. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Last Comanche Chief: The Life and Times of Quanah Parker». Castle Books. September 2009. s. 304. ISBN 978-0785822592.
- ^ Clyde L. and Grace Jackson, Quanah Parker, Last Chief of the Comanches; a Study in Southwestern Frontier History, New York, Exposition Press [1963] p. 23
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Theodore Reed Fehrenbach: Comanches: The destruction of a people (London & New York 1974).
- William T. Hagan: Quanah Parker, Comanche chief (University of Oklahoma Press 1993).
- Lennart Lindberg (red.): Nya indianboken: biografisk handbok (Stockholm 1990).
- Ernst Wallace & E. Adamson Hoebel: The Comanches, Lords of the South Plains (Norman 1952).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Quanah Parker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons