Qian Sanqiang
| Qian Sanqiang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1913 Shaoxing | ||
| Død | 28. juni 1992[1] (78 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjernefysiker | ||
| Utdannet ved | Tsinghuauniversitetet Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Ektefelle | He Zehui (1946–1992) | ||
| Far | Qian Xuantong | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Medlem av | Academic Division of Mathematics and Physics of the Chinese Academy of Sciences (1955–) | ||
| Utmerkelser | Academician of the Chinese Academy of Sciences (1955) | ||
Qian Sanqiang (kinesisk: 钱三强, født i 1913 i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 1992) var en kinesisk kjernefysiker. Han var president for Zhejianguniversitetet fra 1979 til 1982, og viktig for utvikling av det kinesiske atomvåpenprogram.
Han kom fra Huzhou i Zhejiang, og var sønn av Qian Xuantong. Han studerte ved Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet, dro til Frankrike i 1937 og studerte der ved Collège de Sorbonne og Collège de France og forsket under ledelse av Frédéric Joliot-Curie og Irène Joliot-Curie. Han vendte tilbake til Kina i 1948.
I 1954 ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti.
Han ble direktør ved Instittutet for moderne fysikk under Det kinesiske vitenskapsakademi, deretter viseminister for Nr. 2-ministeriet for marskinbyggindustrien, så visepresident for Det kinesiske vitenskapsakademi og til slutt æresformann for Den kinesiske forening for vitenskap og teknologi.
Qian bidro sterkt til oppbyggingen av nukleærvitenskap i Folkerepublikken Kina og til utviklingen av Kinas atom- og hydrogenbomber. Sammen med hustruen, Ho Zelian, som også var en dyktig fysiker, utviklet han en ny teknikk for sprenging av uranatom.