Qasr-e Shirin-traktaten

Qasr-e Schirin-traktaten eller Zuhab-traktaten var en avtale mellom Safavidene og ottomanerne signert 17. mai 1639. Avtalen trakk opp grensen mellom Iran og etterfølgerstatene til Det osmanske riket, Tyrkia og Irak, og avsluttet 150 år med sporadiske kriger mellom de to landene over territorielle krav.

Den osmanske sultanen Murad IV hadde erobret store områder av safavideriket i løpet av krigen 1623 − 1639. Blant dem var de store byene Jerevan, Tabriz og i 1638 Bagdad. Avtalen signert av Murad IV og Safi I i byen Qasr-e Shirin (i nåværende Kermanshah-provinsen) bekreftet erobringene. Kaukasus ble delt mellom de to rikene. Safavidene fortsatte å kontrollere det østlige Armenia, det østlige Georgia, Dagestan og Aserbajdsjan. Ottomanerne fikk hele Mesopotamia og hele Samtskhe.

Grensestridene mellom Iran og det osmanske riket tok likevel ikke slutt. Dette var én av atten grensetraktater inngått mellom 1555 og 1918.