Purpurmarihand
| Purpurmarihand | |||
|---|---|---|---|
 Purpurmarihand fra Storbritannia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dactylorhiza majalis ssp. purpurella (T. Stephenson & T.A. Stephenson) Soó | |||
| Synonymi | |||
| [Dactylorhiza purpurella] | |||
| Populærnavn | |||
| purpurmarihand[1] (strandmarihand) | |||
| Hører til | |||
| orkidéfamilien, Asparagales, enfrøbladete planter | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kalkrik strandeng | ||
| Utbredelse: | Nordvest-Europa | ||
Purpurmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. purpurella) er en totalfredet plante i orkidéfamilien (marihandfamilien).
Utseende
[rediger | rediger kilde]For flere er dette den peneste marihandarten. Den blomstrer rikt med mange purpurfarga blomster i aks. Selve planta blir ikke så høy, rundt 30 centimeter, med den er grov og har store, tjukke blader med ingen eller noen få flekker. Stengelen er hul.
Purpurmarihand har et ganske karakteristisk utseende, og skiller seg greit ut fra de andre norske artene i slekta Dactylorhiza, på norsk marihandslekta.
Systematikk
[rediger | rediger kilde]Purpurmarihand ble tidligere regnet som en egen art, Dactylorhiza purpurella. Den regnes nå å tilhøre arten kongsmarihand (D. majalis), og har status som underart. Hele kongsmarihand-gruppa er tetraploid og trolig oppstått ved hybridisering mellom de to diploide plantene engmarihand (D. incarnata) og skogmarihand (D. maculata ssp. fuchsii), koplet med dobling av kromosomtall.[3]
Andre underarter av kongsmarihand i Norge er smalmarihand (ssp. sphagnicola) og lappmarihand (ssp. lapponica). I Sør-Sverige og Danmark vokser nominatunderarten ssp. majalis, som likner på purpurmarihand.
Forekomster i Norge
[rediger | rediger kilde]Purpurmarihand er en svært kystbunden orkidé. Den vokser på kalkrik sand ved sjøen i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Ørland kommune i Trøndelag.[4]
Purpurmarihand er meget sjelden langs hele norskekysten, og den er totalfreda. Det er strengt forbudt å plukke den. Arten trues av både opphør av beite og nedbygging av lokaliteter, og purpurmarihand er derfor på Norsk rødliste for arter (2021) med statusen sterkt truet (EN).[1]
I mars 2015 ble en forekomst av purpurmarihand flyttet fra midtrabatten på motorveien til Mostun ved Mosvatnet i Stavanger i forbindelse med Ryfast-byggingen.[5] Vegvesenet er pålagt å flytta truede og fredede arter til nye egnede plasser når de skal bygge nye veier.
Rødlistevurdering
[rediger | rediger kilde]Purpurmarihand er en flerårig urt med frøformering. Frøene er støvfine og spres med vind. Generasjonstida er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år.
Planten vokser i myr eller strandeng på skjellsand, av og til i våte dynetrau. Den har hatt en forholdsvis stor, men oppdelt utbredelse i Vest-Norge fra Hå i Rogaland til Ørland, med forekomster (med siste observasjonsår i parentes) i Rogaland: Hå (2019), Klepp (2019), Sola (1995), Stavanger (2016), Rennesøy (1948), Kvitsøy (1955), Karmøy (2018) og Haugesund (ca. 1910), SF Solund (2002), Flora (1956, usikker), Vågsøy (2011) og Selje (2011), MR Ørsta (1965, usikker), Giske (2019), Haram (2019, usikker) og Smøla (1898), og ST Ørland (2009). De aller fleste intakte forekomstene er fulgt med på (lett overvåket) de siste par tiårene. Planten er særlig knyttet til sanddyneområdene på Jæren, Karmøy, i Nordfjord og på Sunnmøre og til strandnær fuktmark i Ørland.
Av ca. 35 tidligere kjente forekomster er kanskje 8-12 intakte, og tilbakegangen synes vesentlig å ha skjedd de siste 45 årene. Den henger trolig mest sammen med opphør av slått og beite. Situasjonen er kanskje best i Ørland. Engan & Bratli (2002) rapporterer den fra flere steder i 2000, men R. Haugan rapporterer å ikke ha gjenfunnet planten i senere år. Imidlertid rapporterer Larsen (2008, 2009) 10 enkeltforekomster fra Grandefjæra, Hovsfjæra og Uthaugfjæra, på beitete landhevnings-strandenger og på rikmyr på skjellsand. Av disse forekomstene rapporteres 7 som nye, og flere av dem med fra 50 til over 100 blomstrende individer.
Mange nye forekomster er også oppdaget, noen av dem individrike, f.eks. ved Rørvikvågen i Giske med mer enn 500 individer i 2012, rundt Ervikvatnet i Selje med sammenlagt noen hundre individer i 2011, og ved Refvik i Vågsøy med et hundretall planter i 2011. Avvikene mellom enkelte rapporter kan ha sammenheng med ulike oppfatninger av hvordan strandmarihand skal gjenkjennes (det er mengder av optimistiske feilbestemmelser av engmarihand til purpurmarihand i herbariene), men kan også skyldes at ikke alle planter kommer opp hvert år, et vanlig fenomen i denne slekta. I og med at rapportene sjelden følges av herbariebelegg, er de ikke kontrollerbare.
Artsdatabanken anslår at arten har en forekomstareal på 100-140 km2 (beregnet 112 km2) og et individtall som trolig overstiger 1000, men neppe 5000 (beregnet 2200). Purpurmarihand er begrenset til De britiske øyer, Danmark (Nord-Jylland) og Vest-Norge. Purpurmarihand hører, sammen med smalmarihand subsp. sphagnicola og lappmarihand subsp. lapponica, til den såkalte kongsmarihand-gruppa D. majalis s. lat. Hele gruppa er tetraploid og trolig oppstått ved hybridisering mellom de to diploide plantene engmarihand D. incarnata og skogmarihand D. maculata subsp. fuchsii, koplet med dobling av kromosomtall. Genetisk variasjon og taksonomi i gruppa behandles av Hedrén et al. (2012).
Purpurmarihand vurderes som sterkt truet (EN) ut fra B-kriteriet i 2021 fordi den har en begrenset og kraftig fragmentert utbredelse (med små og innbyrdes isolerte delpopulasjoner som er utsatte og for en stor del i tilbakegang) og med et begrenset forekomstareal (100-140 km2, beregnet 112 km2) kombinert med tilbakegang i utbredelsesområde, forekomstareal, antall lokaliteter/delpopulasjoner, habitatkvalitet, og trolig også antall reproduserende individer. Planten vokser i myr eller strandeng på skjellsand, av og til i våte dynetrau, og er utsatt for gjengroing.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurmarihand Dactylorhiza majalis subsp. purpurella som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Genetisk variasjon og taksonomi i gruppa behandles i: Mikael Hedrén m.fl. (2012). «Systematisk position av några norska Dactylorhiza-former» (PDF). Blyttia. 70 (3): 139–155.
- ^ Anders Lundberg og Tore Frøland (2016). «Purpurmarihand Dactylorhiza purpurella i Noreg – utbreiing, økologi og tilstand» (PDF). Blyttia. 74 (3): 147–159.
- ^ Stokka, Magnus (5. mars 2015). «Her er den sjeldne orkideen i trygg jord». NRK. Besøkt 4. august 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) purpurmarihand i Encyclopedia of Life
- (en) purpurmarihand i Global Biodiversity Information Facility
- (en) purpurmarihand hos NCBI
- (en) purpurmarihand hos The International Plant Names Index
- (en) purpurmarihand hos Tropicos
- (en) Kategori:Dactylorhiza purpurella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dactylorhiza purpurella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dactylorhiza majalis subsp. purpurella – detaljert informasjon på Wikispecies
