Puente de las Américas
| Puente de las Américas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Skråkabelbro | ||
| Sted | Panama | ||
| Åpnet | 12. oktober 1962 | ||
| Lengde | 1 654 meter | ||
| Høyde | 117 m | ||
| Fri høyde | 61.3 m | ||
| Største spenn | 344 meter | ||
| Bredde | 10.4 m | ||
| Krysser | Panamakanalen | ||
| Materiale | betong | ||
 Puente de las Américas 8°56′35″N 79°33′54″V | |||
Puente de las Américas (på norsk: Amerikaenes bru, på engelsk: Bridge of the Americas) er en veibro i Panama, som går over Stillehavsmunningen på Panamakanalen. Brua ble bygget i 1962 til en pris av 20 millioner amerikanske dollar, og den var den eneste brua som bandt Nord-Amerika og Sør-Amerika sammen inntil Puente Centenario ble åpnet i 2004.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Puente de las Américas krysser Panamakanalen ved Stillehavsmunningen i Balboa, nær Panama by, og ble oppført i perioden 1959–1962 av USA.
Brua er en buebro på 1 654 m med 14 spenn. Midtspennet er på 344 m, det høyeste punktet er 117 moh. og det er 61,3 m frihøyde under midtspennet ved høyvann. Det finnes brede påkjøringsramper i begge ender og gangvei på begge sider.
Fra brua sto ferdig i 1962 til åpninga av Puente Centenario i 2004 var Puente de las Américas en sentral del av Pan-American Highway. Som den eneste faste passasjen over Panamakanalen var den det eneste permanente sambandet mellom Nord- og Sør-Amerika siden åpningen av kanalen i 1914. Det er en liten svingebru som er innebygd i slusen i Gatún, og en dreiebro til biler og tog ble bygget i Miraflores i 1942, men disse broene kan bare brukes når slusene er lukket, og de har begrenset kapasitet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Behovet for en bro
[rediger | rediger kilde]Allerede under det franske forsøket å bygge en kanal innså man at byene Colón og Panama by kom til å bli avskilt fra resten av landet når den nye kanalen sto ferdig. Det var til og med et viktig spørsmål under byggtiden når båter ble brukt til å frakte arbeiderne til kanalbygget.
Da kanalen ble åpnet, førte den økende biltrafikken og den nye veien til Chiriqui, vest i Panama, til behov for en ny forbindelse. Panamakanalen etterkom dette i august 1931 med de to nye fergene «Presidente Amador» og «President Washington». Trafikken økte i august 1940 med lektere som stort sett ble brukt av militæret.
Den 3. juni 1942 ble en kombinert vei- og jernbanebro innviet ved Miraflores-slusene. Svingbroen gikk bare an å bruke når sjøtrafikken tillot passering, men broen gjorde det lettere å komme seg over kanalen. Det var likevel tydelig at det måtte en noe mer omfattende løsning til, selv om fergen Presidente Porras ble satt i trafikk i november 1942.
Bruprosjektet
[rediger | rediger kilde]Idéen om en fast forbindelse over kanalen var et viktig spørsmål allerede i 1923. Myndighetene i Panama hadde siden den gang stillet spørsmålet til USA som styrte over kanalsonen, og i 1955 ble det inngått en avtale om at USA skulle bygge broen.
Byggkontrakten, som var verdt 20 millioner amerikanske dollar, ble gitt til selskapet John F. Beasly & Company. Prosjektet ble innledet med en seremoni den 23. desember 1958, med den amerikanske ambassadøren Julian Harrington og Panamas president Ernesto de la Guardia Navarro. Brobygget ble påbegynt den 12. oktober 1959 og arbeidet pågikk i to og et halvt års tid.
Åpningen av broen fant sted den 12. oktober 1962 ved en stor seremoni. Seremonien ble innledet med en konsert framført av orkestre fra den amerikanske hæren og flyvåpenet, og fra Panamas nasjonalgarde. Deretter fulgte taler, bønn, musikk og begge landenes nasjonalsanger. Tråden ble klippet av Maurice H. Thatcher og deretter fikk de som var til stede lov til å gå over broen. Det var satt i gang store sikkerhettiltak for å holde styr på den store menneskemengden, og seremonien ble intensivt dekket av radio og TV.
Bruken
[rediger | rediger kilde]Ved åpningen ble broen et viktig ledd i den panamerikanske motorveien, og ca. 9 500 kjøretøy passerte daglig over broen. Dette tallet steg, og i 2004 kjørte det ca. 35 000 kjøretøy over brua daglig. Den ble derfor en flaskehals på panamerikanske motorveien, og den ble avløst av Puente Centenario som nå er hovedsambandet over Panamakanalen og en del av den panamerikanske motorveien.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Bruen ble opprinnelig kalt (spesielt av folk fra USA) Thatcher Ferry Bridge etter navnet på den første fergen som krysset kanalen på omtrent samme sted som broen ble bygget på. Fergen ble oppkalt etter Maurice H. Thatcher som hadde vært medlem av kanalkommisjonen som forberedte lovgivningen som var nødvendig for å muliggjøre fergen. Det var også han som åpnet broen.
Dette navnet var upopulært for regjeringen i Panama som foretrakk Puente de las Américas. Bruen fikk dette navnet offisielt etter vedtaket av en resolusjon i Nasjonaforsamlingen ti dager før broen åpnet.
Interessant nok sa viseutenriksminister George W. Bell i si tale under åpningsseremonien: «Vi kan i dag se på denne broen som et nytt og lysende skritt mot virkeliggjøringen av drømmen om Panamerika Highway, som nå nesten er en realitet. Den store broen vi åpner i dag – i virkeligheten en bro over Amerikaene – utgjør siste trinn i highwayen fra USA til Panama.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Puente de las Américas Arkivert 21. juni 2006 hos Wayback Machine.