Psykopatologi

Psykopatologi er et begrep som henviser til

studiet av mentale sydommer eller mentale bekymringer.
oppførsel og erfaringer som kan tyde på mental sykdom eller psykologisk svekkelse.

På engelsk er det også navnet på et medisinsk fagtidsskrift, Psychopathology, som spesialiserer som på forståelsen og klassifikasjoner av mentale sykdommer i klinisk psykiatri.

Historisk

Det har til alle tider eksistert mennesker som har en virkelighetsoppfatning som flertallet ikke deler. I mange kulturer har disse vært betraktet som berørt av gudene, og dermed «hellige». De fikk dermed litt hjelp til å klare seg med mat, husly og annet. Andre kulturer kalte dem bare for «gale» og lot dem klare seg som best de kunne på utsiden av det vanlige samfunnsliv. Laget de for mye bråk eller ble farlige, ble de enten fengslet eller simpelthen drept.

I Europa ble det vanlig å samle dem i dårekister, hvor ofte kirken spilte en viktig rolle i driften. Mange forstyrrede personer ble også oppbevart i fangekjellere, og dersom de var urolige, også i lenker. I Norge kjennes også uttrykket «Den Combinerede Indretning» hvor kommunen tok vare på og oppbevarte både sjelelig syke, spedalske og fattige under samme tak.

Begrepet psykopatologi kom ikke i bruk før man hadde et brukbart klassifiseringssystem. Dette startet med at langt fremskreden syfilis medførte mentale forandringer. Emil Krëpelin (tysk lege 1855–1926) klarte så å skille mellom stemningsrelaterte og oppfatningsrelaterte (tankeforstyrrende) sykdommer. Den franske nevrologen J.M.Charcot og senere Sigmund Freud gjorde på sin side banebrytende arbeide i forhold til det som kaltes nevroser.

Diagnostikk er nå blitt internasjonalisert, selv om der nok fortsatt er forskjeller mellom bl. a. USA og Europa på enkelte punkter. Uenigheten går ikke så mye på hvem som skal ha diagnose som på hvilken diagnose.

Psykopatologi er i denne sammenheng de beskrivelser av mennesker med psykiske lidelser som fører til hvilken diagnose – og dermed om hvilken måte å behandle problemene på som vil være best. Målet er da å endre pasientens oppfatning, adferd eller stemning til et nivå som både pasienten selv og omgivelsene kan leve videre med.

Psykopatologien har også en gren til strafferettslæren hvor det kan bli stilt spørsmål om «bevisstløshet i gjerningsøyeblikket» eller om tiltalte var ute av stand til å forstå rekkevidden av sine handlinger på grunn av «varig svekkede sjelsevner». Vurdering av slike spørsmål blir i henhold til norsk rettstradisjon overlatt til rettspsykiatere. De rettslige begrepene henger etter dagens viten ikke særlig bra sammen med vanlig psykiatrisk diagnostikk, men er valgt beholdt i mangel av bedre formuleringer.

Behandling av mennesker med psykopatologiske problemer beskrives delvis i psykiatri og delvis under psykoterapi.

Se også

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.