Hopp til innhold

Pudderengmott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Psammotis pulveralis»)
Pudderengmott
Pudderengmott Psammotis pulveralis
Nomenklatur
Psammotis pulveralis
Hübner, 1796
Populærnavn
pudderengmott[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieNebbmott
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: ?
Utbredelse: Europa,
?

Pudderengmott (Psammotis pulveralis) er en sommerfugl i familiegruppen gressmott.

Pudderengmott lever på mynte.[3] Biotopen er enger.[2] Vingspennet er 19-27 mm.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er aktiv i august og oktober og lever som plantespiser på planter i slektene Mentha og Lycopus. Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Pudderengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den lever i Europa. I Sverige skal den være utbredt i sør og ikke helt uvanlig. I Norge er arten påvist på 10 lokaliteter ved Oslofjorden i Buskerud, Østfold og Akershus, samt en lokalitet i Arendal, men funnet fra Arendal skyldes sannsynligvis en tilflyver. Det er ingen funn fra Vestfold, og det reelle utbredelsesområdet i Norge er ekstremt sydøstlig.[2]

Rødlistevurdering

[rediger | rediger kilde]

Arten synes å ha blitt sjeldnere i senere år, og det er ikke registrert norske funn etter år 2000. Trusler er gjengroing, oppdyrking og utbygging. På grunn av alle påvirkningene innenfor artens utbredelsesområde, reduseres og fragmenteres forekomstene. Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet EN.[2]

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. 
  2. ^ a b c d Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av pudderengmott Psammotis pulveralis som VU→EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. ^ (Palm 1986)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata