Prosper Dodds
| Prosper Dodds | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. feb. 1915[1] Saint-Louis[1] | ||
| Død | 12. jan. 1973[1] (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1939–), diakon (1939–), katolsk biskop (1952–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
.jpg)
Prosper Dodds (1915–1973) var en ordensgeistlig tilhørende Helligåndsfedrene som var katolsk biskop av Ziguinchor og deretter av Saint-Louis i Senegal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i en familie av blandet rase fra Saint-Louis, og var nevøen til den franske general Alfred Dodds, eldre bror til Henri René Dodds, ambassadør for Senegal etter dette lands uavhengighet blant annet til Den hellige stol under pave Paul VIs pontifikat, og til Malteserordenen. Han var grandonkel til Louis Sankalé, biskop av Cayenne og deretter av Nice.
Prest[rediger | rediger kilde]
Prosper Dodds ble diakonviet den 23. april 1939 av biskop Louis-Justin Gumy O.F.M. Cap. av Port Victoria på Seychellene, og ble presteviet av den apostoliske vikar av Senegambia, biskop Louis Le Hunsec C.S.Sp., den 23. juli 1939.
Overhyrde av, og biskop for, Ziguinchor[rediger | rediger kilde]
Han var apostolisk prefekt i Ziguinchor fra 1947 til 1952. Han ble bispeviet den 26. oktober 1952 av Dakars apostoliske vikar og titulærerkebiskop Marcel-François Joseph Marie Lefebvre C.S.Sp.; medkonsekrerende var biskop Georges-Henri Guibert C.S.Sp., og biskop Michel-Jules-Joseph-Marie Bernard C.S.Sp. Han var da blitt apostolisk vikar av Ziguinchor, og var det fra 1952 til 1955.
Han ble biskop av Ziguinchor den 14. september 1955.
Biskop Prosper Dodds døde den 12. januar 1973, i en alder av 57 år. Han ble æret ved oppkallelser i begge bispedømmer; en aveny i Saint-Louis og et collège i Oussouye (Casamance) bærer hans navn.
Biskop av Saint Louis[rediger | rediger kilde]
Det forble han til 1966, året da han ble utnevnt til biskop av Saint-Louis, hjembyen sin.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Jean-Arthur Chollet (1862-1952) *1910
- Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
- Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
- Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
- Erkebiskop Marcel Lefebvre (1905-1981) *1947
- Biskop Prosper Dodds (1915-1973) *1952[2]
Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1976: J'accuse le Concile. Saint-Gabriel, Martigny.
- 1976: La Messe de Luther. Saint-Gabriel, Martigny.
- 1977: Non : mais oui à l'Église catholique et romaine. Stock, Paris.
- 1979: Un évêque parle. DMM.
- 1985: Lettre ouverte aux catholiques perplexes. Albin Michel, Paris.
- 1987: Ils l'ont découronné : du libéralisme à l'apostasie, la tragédie conciliaire. Fideliter, Broût-Vernet
- 1989: Lettres pastorales et écrits : [1948-1968]. Fideliter, Broût-Vernet