Prosopagnosi
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Prosopagnosia (gresk: prosopon = «ansikt», agnosia = «kjenner ikke») er en spesifikk form for agnosi karakterisert av manglende evne til å gjenkjenne ansikter. De som lider av prosopagnosia ser ansikt, men husker dem ikke. Det finnes forskjellige grader av lidelsen, man deler dem ofte inn i tre grupper. Den største gruppen er prosopagnosikere som lider av lett ansiktsblindhet, dvs. at de har vanskelig for å huske "nye" ansikter og ofte har problemer med å kjenne igjen folk som de bare har møtt noen få ganger. Gruppe nr. 2 kjenner som regel igjen sin egen familie, nære venner, naboer og andre personer som de treffer hver dag, men har vanskeligere med å kjenne igjen nye kolleger, slektninger de ikke treffer så ofte, eller nye kontakter. Den mest uvanlige formen for ansiktsblindhet er alvorlig ansiktsblindhet. De kjenner ikke igjen sin egen familie, sine venner eller andre personer rundt seg. I veldig alvorlige tilfeller kjenner personen ikke igjen sitt eget ansikt i speilet eller på et fotografi. og heller ikke sine egne familiemedlemmer. Dette gjelder imidlertid bare ansikter; andre ting gjenkjennes på normalt vis.
Ansiktsgjenkjenning skjer i en spesialisert funksjonell struktur i tinninglappen som kalles gyrus fusiformis. Vanlige friske personer klarer med letthet å skille over ti tusen forskjellige ansikter. Når prosopagnosi opptrer ved ervervet skade, skyldes det oftest bilateral skade i gyrus fusiformis. Prosopagnosi kan også være medfødt og er sannsynligvis også arvelig.
Bauer (1984) har vist at det er viktig å skille mellom åpen og skjult ansiktsgjenkjenning. Et friskt individ har begge deler. Den åpne (eller ikke-skjulte) gjenkjenningen er ledsaget av bevisst oppfattelse av hvem ansiktet tilhører. Den skjulte gjenkjenningen er ledsaget av den emosjonelle aktiveringen av å gjenkjenne et ansikt (for eksempel mors, kjærestens, eller en kollegas ansikt etc.).
Det er den åpne gjenkjenningen som er skadet hos prosopagnosikere (som har sitt opphav i gyrus fysiformis). Bauer ref. i Braisby & Gellatly, (2005) viste gjennom eksperimenter at prosopagnosikere likevel har en intakt emosjonell gjenkjennelse av ansikter, men denne prosessen er altså skjult, og da ubevisst.
Capgras syndrom er en annen lidelse som kan sees på som «speilbildet» til prosopagnosia, hvor skjult gjenkjenning ikke fungerer, og åpen gjenkjenning fungerer. Det vil si at de gjenkjenner for eksempel venner, men får ikke en følelsesmessig reaksjon med gjenkjenningen. Dette blir ofte tolket som at vennene eller andre som gjenkjennes ikke er ekte, at de har blitt byttet ut med en bedrager eller romvesen.
Prosopagnosikere gjenkjenner vanligvis personer på klesstil, høyde, hår og stemme. Spesielt stemme er mye brukt som en kilde til å gjenkjenne sine venner og andre i sitt sosiale nettverk.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Braisby, N. & Gellatly, A. (2005): Cognitive Psychology. Oxford: Oxford University Press.
- Carlson, N. R., Martin, G. N. & Buskist, W. (2004): Psychology. Massachusetts: Pearson Education Limited.
- Görel Kristina Näslund, (2006): Vem var det där? En bok om ansiktsblindhet