Profesjon
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: -- Rotete. Her trengs å lese kildene og finne ut hvor i kildene påstandene i artikkelen står. Påstandene må kildebelegges med noter. Her er også irrelevante kilder, må sorteres ut. Her er også påstander som fremstår som politikk eller synsing. Typografien må ryddes, her er streker og inndelinger som gjør teksten vanskelig å lese. |
Profesjon (fra latin 'offentlig angivelse av erverv'[1]) er et flertydig begrep på norsk. En betydning er «yrkesgrupper som er kjennetegnet ved spesialiserte faglige ferdigheter». En annen betydning er ethvert yrke med fagutdanning[2], eller bare et definert levebrød (erverv).[1] Spørsmålet om hva som skal forstås som profesjoner er omstridt, samtidig er det bred enighet om at profesjoner er yrker som utfører tjenester basert på teoretisk kunnskap en erverver gjennom en spesialisert utdanning[3].
I den snevreste betydningen av ordet kan man si at utdanningen til de praksisorienterte profesjoner er spesialisert og man må ta en spesialisert utdanning for å kunne kalle seg profesjonell innen en yrkesgruppe. Det betyr at tittelen du får når du har fullført utdanningen og oppfylt nødvendige tilleggskrav, er beskyttet. Det gjelder for eksempel lege, psykolog, sykepleier, advokat og statsautorisert revisor. Dette er titler man kun kan få når man har gjennomført et profesjonsstudium innenfor disiplinen. Profesjonsutdanningene får stadig flere fellestrekk med den tradisjonelle akademiske opplæring i vitenskapelige disipliner, men skiller seg fra rene universitetseksamener ved at det i tillegg til utdanning kreves praksis for å få bevilling eller tillatelse til å praktisere innen profesjonen. I profesjonsutdanningene stilles det også strenge krav til at undervisningen skal være forskningsbasert[3].
I Norge er den spesifikke lærerutdanningen oppdelt i ulike utdanningsløp for grunnskolelærere (allmennlærere), barnehagelærere og faglærere. Andre profesjonsutdanninger i Norge er sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, radiograf, sosionom, barnevern, vernepleie, bioingeniør, ingeniør, medisin, farmasi, journalistikk, revisjon, økonomisk/administrative fag og bibliotek og informasjonsvitenskap, psykolog, arkitekt, industridesigner, veterinær, offiser, tannlege, jurist, politi. Flere av disse profesjonene kan ses på som velferdsstatens yrker da de er grunnleggende for å ivarteta et offentlig velferdstilbud.
I en mer tradisjonell betydning av ordet vil enhver fagutdanning med fagbrev fra videregående skole kunne kalles profesjon, f.eks. rørlegger eller tømrer. I andre betydninger av ordet vil enhver med et definert yrke, f.eks. også sangere og fotballspillere, komme inn under begrepet.
Tradisjonelt var det kun fire profesjoner: prestetjeneste, medisin, jus og offiserskorpset. Disse fire profesjonene har hver sin særegne etikkodeks, og medlemmene er nesten universelt påkrevet å sverge en form for ed for å vedstå og forsvare denne etikken, og således tilkjennegi at man underlegges en høyere standard av ansvarlighet. Hver av disse profesjonene sørger for og påkrever også omfattende opplæring i meningen, verdien og viktigheten av sin særegne ed i utøvelsen av profesjonen.
Studier av profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonskvalifisering omtales som profesjonsstudier. Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo (nå Oslomet) ble opprettet for å drive forskning på ulike profesjonsstudier.
Ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord universitet i Bodø kan en studere profesjonspraksiser mer generelt med vekt på praktisk kunnskap.[4]
Ordet professor er avledet fra profesjon.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Profesjon». Språkrådet. Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Profesjon». Store norske leksikon. Besøkt 19. november 2017.
- ^ a b Molander, A. & Terum, L. I. (2008). «Kapittel 1. Profesjonsstudier - en introduksjon». Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. s. 13. ISBN 978-82-15-00859-2.
- ^ «Senter for praktisk kunnskap». Nord universitet. Arkivert fra originalen 6. august 2020. Besøkt 10. desember 2020. «Senter for praktisk kunnskap er opptatt av å utvikle erfaringskunnskapen som er i yrkespraksis. Praktisk kunnskap handler om å bevisstgjøre og videreutvikle yrkespraksis og den erfaringskunnskap som er i yrkespraksis. Senteret tilbyr masterprogram innen praktisk kunnskap og joint master i cross border studies i samarbeid med Murmansk Arctic State University. Senteret er en vesentlig bidragsyter til ph.d.-programmet i studier av profesjonspraksis.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Anders Molander og Lars Inge Terum (red.) Profesjonsstudier Oslo: Universitetsforlaget, 2008. 445 s.
- Håkan Edstrøm, Nils Terje Lunde og Janne Haaland Matlary (red.): Krigerkultur i en fredsnasjon, Oslo: Abstrakt forlag 2009.
- Afdal, G.: «Anders Molander og Lars Inge Terum (red.): Profesjonsstudier.» Tidsskrift for Teologi og Kirke, 81(01), 69-73.
- https://web.archive.org/web/20160313205731/http://oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2007/2007-02-12%20innlegg%20duskusjonsaften.html
- https://web.archive.org/web/20121113042848/http://www.pacem.no/2000/2/leder/01leder/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) People by occupation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons