Procter
| Procter | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Kortfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 30. august 2002 | ||
| Prod.land | Britisk / Norsk | ||
| Lengde | 18 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Joachim Trier | ||
| Produsent | Marie Farquharson | ||
| Manusforfatter | Joachim Trier Eskil Vogt | ||
| Musikk | Graham Slack | ||
| Sjeffotograf | Jakob Ihre | ||
| Klipp | Helle le Fevre | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | John Joyce Michael Hucks | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Farger | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Procter er en britisk-norsk kortfilm fra 2002 regissert av Joachim Trier og med John Joyce og Michael Hucks i hovedrollene. Den forteller historien om en mann som finner en videotape som viser et mystisk selvmord og som forsøker å finne ut hva som skjedde.
Handling
[rediger | rediger kilde]Charles Procter barberer seg og går til arbeidet. Hun søler kaffe i fanget og går hjem for å skifte klær. I garasjen oppdager Procter en brennende bil med en død man inni. I nærheten, på en trefot, ligger det et videokamera, som Proctor tar med seg hjem. Videoen viser en mann som går gjennom sin morgenrutine, møter flyktig ei jente med en hund, heller bensin på bilen og seg selv, går inn i bilen og setter fyr på seg selv.
Procter ser på videoen flere ganger. Politiet dukker opp og spør om det som har inntruffet. Den døde mannen hadde bodd noen få etasjer ovenfor ham. Hans navn var Paul Ferguson. Procter nevner ikke videoen for politiet.
Han går til parken der jenta på videoen befant seg. Procter ser til slutt jenta gå forbi ham og finner ut hvor hun bor. Han ringer på dørklokka og sier at han er fra politiet. Jenta kjente ikke mannen. Hun har hunden, som mannen hadde bedt henne om å passe på uten at han kom tilbake.
Procter fortsetter å se på videoen. Han forlater hjemmet. Videoen fryses mot slutten når en ser Procter titte inn i kameraet.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- John Joyce - Charles Procter
- Michael Hucks - Paul Ferguson
- Zoe Thorne - Jente
- Ray Eves - Politimann 1
- Derek Hutchinson - Politimann 2
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Filmen ble laget like etter at Joachim Trier ble uteksaminert fra Den nasjonale film- og fjernsynsskolen i London. En gruppe studenter fra årskullet under ham hadde fått tildelt midler til sin eksamensfilm og bad Trier om å regissere den. Treier var villig på den betingelse at han kunne skrive manuset fra bunnen av sammen med Eskil Vogt. Filmen ble kjapt laget, noe Trier satte pris på, siden det tvang ham til å stole på sine instinkter. Den mest krevende scenen var bilbrannen.[1]
Ifølge Trier var det med Procter at han etablerte sin personlige stil. Han hadde tidligere eksperimentert med en annen estetikk, men den enkle historien og produksjonen ledet ham til en stil som han var mer komfortabel med. Det var også hans første samarbeid med filmfotografen Jakob Ihre, som han kom til å lage flere filmer sammen med.[1]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Ellen Margrethe Sand i Verdens Gang beskrev filmen som «et fortettet og foruroligende drama. Trier utnytter den knapt tilmålte tid og sitt filmmedium til siste dråpe. Uten et bilde, langt mindre et ord - for mye».[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Filmen vant prisen i kategorien beste britiske kortfilm og UIP-prisen under Edinburgh internasjonale filmfestival, sistnevnte innebar at den ble nominert til den europeiske filmprisen i kategorien beste kortfilm.[3][4] I Norge ble den nominert til en Amandapris i kategorien beste kortfilm.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Astrup, Annie; Straarup, Andreas. «Q&A: Joachim Trier». Ekko. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ Sand, Ellen Margrethe (22. november 2002). «Perler på en snor». Verdens Gang. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ «Past Award Winners». edfilmfest.org.uk. Edinburgh internasjonale filmfestival. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ «Nominations 2002». europeanfilmacademy.org. Det europeiske filmakademiet. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ «Og de nominerte er...». NRK. 14. august 2002. Besøkt 27. juli 2016.
