Pridi Banomyong
- Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Pridi) og ikke slektsnavnet sitt (Banomyong).
| Pridi Banomyong | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. mai 1900[1][2] Ayutthaya | ||
| Død | 2. mai 1983[1][3][2] (82 år) Antony[4] | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, advokat, manusforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Ayutthaya Wittayalai School | ||
| Ektefelle | Poonsuk Banomyong | ||
| Parti | Free Thai Movement | ||
| Nasjonalitet | Thailand | ||
| Gravlagt | Wat Phra Si Mahathat[5] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storbånd av Leopoldsordenen Storkors av Vasaordenen Den tyske ørns fortjenesteorden Order of the Nine Gems Chula Chom Klao-ordenen Den hvite elefants orden Thailands krones orden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Pridi Banomyong (Thai: ปรีดี พนมยงค์) var en thailandsk politiker og professor. Han studerte jus i Paris. Han tok ledelsen i landet etter revolusjonen i 1932, som ble utført av en liten klikk av sivile og militære tjenestemenn kalt Khana Ratsadon (norsk: Folkepartiet) på bakgrunn av utstrakt sosial misnøye.[6] Han ledet den sivile faksjonen av Khana Ratsadon, og utarbeidet et forslag til ny forfatning for Thailand, som skulle begrense kongemakten i landet. Under andre verdenskrig var han uenig i den pro-japanske politikken som Thailand førte, og benyttet sin stilling som formynder for kong Ananda Mahidol til i hemmelighet å søke kontakt med de allierte. Han var statsminister i Thailand fra 24. mars til 23. august 1946.[7] I 1948 flyktet han til Kina, der han levde i eksil i 30 år.[8]
Pridi grunnla Thammasat-universitetet, og er kjent som det thailandske demokratiets far.[9] Hundreårsdagen for hans fødsel ble feiret av UNESCO i 2000.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pridi Phanomyong, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pridi-Phanomyong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 128204172[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Pridi Phanomyong, Munzinger IBA 00000007705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.khaosodenglish.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ungpakorn side 125
- ^ «Historical Sequence of Thai Cabinet» (på engelsk). The Secretariat of the Cabinet. Arkivert fra originalen 9. mai 2015. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ Langeland m.fl. side 528-536
- ^ «Students vow to uphold ‘Thammasat spirit’ and defy protest ban» (på engelsk). The Nation. 11. september 2020. Besøkt 14. september 2020.
- ^ «Records of the General Conference, 30th session, Paris, 26 October to 17 November 1999, v. 1: Resolutions». UNESCO. Besøkt 13. september 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Langeland, A.St. (1994). India og Sørøst-Asia (på norsk). Bokklubben. ISBN 8252512089.
- Ungpakorn, Giles Ji (2010). Thailand's Crisis and the Fight for Democracy (på engelsk). WDPress. ISBN 978-0-9565145-0-9.