Hopp til innhold

Prey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Prey (norsk: Bytte) er en science fiction-roman av Michael Crichton. Den ble først utgitt i bokform i november 2002.[1][2]

I likhet med romanen Jurassic Park handler denne boken mye om forskning og teknologiutvikling, i dette tilfellet nanoteknologi.[1][3]

Hovedpersonen i romanen er Jack Forman, en arbeidsløs programmerer som tidligere var ansatt for en bedrift kalt Media Tronics. Forman er også bokens fortellerstemme.

Forman har fått sparken fra Media Tronics etter å ha fått skylden for en korrupsjonsskandale som han i virkeligheten ikke hadde noe ansvar i. Han har ikke klart å finne seg en ny jobb, og har derfor gått inn i rollen som hjemmeværende far med ansvaret for tre små barn, mens hans kone Julia forsørger familien. Hun har en lederstilling i nanoteknologi-selskapet Xymos. Julia er mye borte fra familien, og forklarer dette med at Xymos holder på å utvikle en ny og revolusjonerende bildeteknologi som krever mesteparten av hennes oppmerksomhet. Jack mistenker at Julia i virkeligheten er utro mot ham.

En kveld da Julia kommer sent hjem, viser hun Jack en video der hun demonstrerer Xymos nye nano-robot. I videoen blir robotene satt inn i et menneske, og deretter filmes det som skjer inne i den menneskelige forsøkskaninen i sanntid. Jack blir imponert, men oppdager senere at Julia har løyet når hun påstod at videoen var laget samme dag. Den natten blir de vekket av at babyen Amanda skriker, og det er tydelig at hun har store smerter. Jack tar babyen med til sykehuset, der hun blir undersøkt med magnetresonanstomografi, men plutselig stopper smertene hennes og det later til at alt er i orden igjen.

Hjemme oppfører Julia seg stadig mer irrasjonelt og oppfarende, frem til hun havner i en bilulykke der hun blir alvorlig skadet.

Jack blir hentet inn av Xymos som konsulent, fordi prosjektleder Ricky – som er en gammel venn av Jack – har problemer med nano-robotene. Gradvis oppdager Jack hva som egentlig foregår på det høyteknologiske laboratoriet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Guttridge, Peter (15. desember 2002). «Review: Outlook cloudy». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 31. januar 2025. «Michael Crichton peers into the future and spies a cloud of murderous microrobots in Prey.» 
  2. ^ Holt, Jim (24. november 2002). «It's the Little Things». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. januar 2025. 
  3. ^ «What happened to Prey – the Movie?» (på engelsk). Soft Machines. 9. desember 2004. Besøkt 31. januar 2025. 
Autoritetsdata