Prestegata 7 (Risør)

Prestegata 7 (Risør)
Beliggenhet
Adresse		Prestegata 7, 4950 Risør
Land		Norge
Sted		Risør
Kart
Prestegata 7 58°43′18″N 9°13′52″Ø

Prestegata 7, eller «Gamlehjemmet», er et trehus i Risør som ble oppført i 1805 og er ombygget flere ganger.

Bygningen i Prestegata 7 ble oppført i 1805 som byens almueskole og var i bruk som skole til den i 1895 ble innredet som gamlehjem. Bygningen huset også Borgerskolen som fikk egen bygning i 1873 og almuesskolen fikk da hele den gamle bygningen for seg selv.

Bygningen var fra 1895 til midt på 1970-tallet gamlehjem og kalles både «Gamlehjemmet» og «Aldershjemmet». Bygningen ble til 2000 brukt som lokale for Dikken barnehage. Bygningen har også huset andre aktiviteter.

Bygningen ble kjøpt av Prestegata 7 Eiendom i 2000, men ble like før overtagelsen totalskadd i brann. Bygningen ble restaurert og i 2001 ble Risør Næringshage etablert i lokalene.

Bygningen

Omgivelser

Før 1800 var kirkegården ved Risør kirke blitt forminsket da Prestegata ble utlagt til gate og i 1905 ble også en del av kirkegården mellom middelskolen og Prestegata utlagt til gate. Prestegata løper langs kirkeveggen.

Bygging

Prestegata 7 ble oppført i 1805 av byggmester Vrold Hompland og ble med på- og tilbygninger benyttet som skole til den ble ominnredet til gamlehjem i 1895. Prestegata 7 hadde valmet tak og vinduene var høye og 2-rams med 10 ruter per ramme.

Da det nye skolehuset ble oppført i 1805 kostet det nye bygget 533 riksdaler. 14 personer ga privat 365 riksdaler, det gamle skolehuset ble solgt for 206 riksdaler og det hele ga et overskudd på 38 riksdaler. Regnskap ble avlagt av sogneprest Schanche i 1817 og da hadde beholdningen sunket til 6 spesiedaler som ble innbetalt til skolekassen.

Ombygging

Prestegata 7 ble utvidet i 1837 med lokaler for borgerskolen.

I 1855 ble det bygget til 2 rom og det var da 6 klasseværelser i bygningen. Sammen med oppussing av de eldre lokalene kostet det 1000 spesiedaler. Hvert klasseværelse var beregnet for 45 barn og det var stor takhøyde i rommene tatt i betraktning byggetidspunktet.

Enkelte av vinduene sto lenge på verkstedet i Stenramla 8 hos snekkeren som forestod ombyggingen i 1895.

Bestyrer Neergaard erklærte i 1885 bygningen som uskikket til skolelokale. Etter 1855 var det 6 klasseværelser, hvert til 45 barn, men fraregnet man det rom som ovner, skap og innventar opptok ble det igjen mellom 2,04 og 3,60 kubikkmeter luft til hvert barn i stedet for 6. Lindstøl forteller at det var ikke dører mellom klasseværelsene slik at man måtte gå ut på den kalde gangen for å gå fra ett værelse til et annet, at kun ett av klasserommene hadde ventilasjon, at i alle de andre værelsene måtte man til alle årets tider lufte gjennom dører og vinduer, at vinduene var gammeldagse med små ruter og lysforholdene var uheldige da det falt enten i ryggen eller i øynene på barna og bestyrer Neergaard mente at hele bygningen var komplett forfeilet ved siste tilbygging og han anbefalte at en ny og tidsmessig skolebygning ble oppført.

I 1894 ble det oppført ny skolebygning i Kjæret og Prestegata 7 ble ominnredet til gamlehjem i 1895 og var i bruk som gamlehjem til midt på 1970-tallet da det ble barnehage i bygningen. I 2000 ble bygningen totalskadet i brann, ble restaurert og har siden 2001 vært næringslokaler.

Bruk

Skole (1805-1894)

17. oktober 1800 ble det ved kongelig reskript bifalt en plan for skolevesenets bedre ordning. Planen var utarbeidet i 1797 av C. Sørensen (sogneprest i Risør og senere biskop) sammen med byfogden og borgerrepresentantene. Den daværende skole skulle nedlegges og det skulle opprettes to skoler, en for de fattige og mindre formuendes barn og den andre for de mer velhavende. Skolene skulle kalles Øster Risørs anden skole og Realskolen.

Den anden skole – almueskole

Ved Øster Risørs anden skole skulle alle fattige barn ha fri adgang og som fattige skulle ikke bare regnes barn med foreldre som fikk understøttelse av fattigkassen, men også andre som ble regnet som trengende. For andre barn skulle det betales 1 riksdaler hvert kvartal.

Det var 75 barn som betalte skolepenger i 1822 og skolens inntekter var skolepenger, stolleie i kirken, de betalende elevers bidrag til brendsel og tavlepenger i kirken og i 1822 utgjorde dette 194, 14, 33 og 6 spesiedaler.

Det var 200 barn og 2 lærere inntil man i 1855 fikk en tredje lærer og skoleplanen fra 1800 kunne ikke forventes gjennomført. I nederste avdeling, der var delt i 2 klasser med 100-150 barn, var det visstnok skole kun annenhver dag.

I 1845 foreslo biskopen en omorganisering av almueskolen som ikke var omorganisert siden den første skoleplanen fra 1800. I nederste avdeling gikk 120 barn og i øverste 80, men det var to lærere. Skolen hadde ikke kapasitet til å ta inn alle skolepliktige, men tidene var trange og til hinder for både større lokaler og flere lærere. Det ble bestemt at nederste avdeling skulle deles i to klasser som gikk annenhver dag. De som kunne betale og derfor kunne flyttes opp i øverste avdeling skulle skolepengene være fra 1-3 spesiedaler og det bidrag elevene hadde ytt til brendsel skulle bortfalle. Planen fra 1800 skulle fortsatt følges men man ønsket en seminarist som annen lærer. Stiftet bifalt planen 24. oktober 1846.

I 1850 var det 240 barn på skolen og 300 barn var skolepliktige.

Fra 1. januar 1854 ble man nødt til å ansette en tredje lærer og fra 1. januar 1867 ble den første lærerinne ansatt, hun het Kitty Juell og var født i 1843. Juell var lærerinne 1867-71 og hun underviste i lærer Tvedtes hus til middelskolebygningen var ferdig.

I 1873 var antallet barn steget til 364 og lærerne Kringlen og Christensen underviste hver 100 barn og Neergaard og lærerinnen 80 barn hver.

I 1875 ble det ansatt en fjerde og i 1877 en femte lærer og det ble det ansatt en lærerinne nummer to, men hun sluttet i 1876 og etter det var det kun en lærerinne til 1891, og etter dette ble antall lærere ikke økt før loven av 1889 trådte i kraft.

Skoleloven av 1889 medførte utvidet klasseinndeling og økt lærerpersonale og det ble vedtatt en plan med 7 klassetrinn og uten tvingende nødvendighet skulle det ikke være mer enn 30 barn i hver klasse. Lærerpersonalet var 5 lærere og 5 lærerinner.

Antall barn i folkeskolen 1880-1920 var lavest i 1890 med 345 og høyest i 1905 med 711 barn og i 1920 var det 408 barn.

I 1892 vedtok bystyret å kjøpe Kjæret og også å bygge ny skole der.

Borgerskolen – realskole

I realskolen var det ved opprettelsen et krav at barna skulle kunne lese rent og ferdig i en bok og foreldrene skulle kunne betale skolepenger.

Realskolen ble nedlagt i 1819, men først ved kongelig resolusjon av 26. april 1827 ble kateketembetet og lærerposten nedlagt med begrunnelsen at ved Øster Risørs anden skole var lærerne så flinke at det ikke var nødvendig å gjenopprette realskolen.

I 1830 ble det opprettet en privatskole, hvor 10 barn fikk undervisning og fagkretsen ble utvidet. Antallet elever steg og i 1835 var det 40 elever.

Skolen fikk lokale i samme bygning som almueskolen til tross for som Lindstøl skriver at «klokker Baun i en længere kriftlig forestilling protesterte. Lærerne kunde ikke øve effektivt tilsyn, naar alle barn var samlet i et skolehus. Særlig var det vanskelig at kontrollere de sletopdragne og usedelige.» Planen for skolen fra 1800 passet ikke lenger og en ny plan ble godkjent 23. november 1939. Skolens navn ble forandret til "Den borgerlige Realskole" og ble senere kalt borgerskolen. Skolen ble delt i 2 klasser.

Elevantallet var i 1843 kun 38.

I 1863 ble det fastsatt en ny plan og det skulle være to avdelinger på skolen. I 1. avdeling som var delt i to klasser ble piker og gutter undervist sammen. I 2. avdeling som også var delt i to klasser ble pikene henvist til en egen skole i leide lokaler.

Man ble enige om å bygge eget hus for borgerskolen og det stod ferdig høsten 1874. Etter at borgerskolen hadde flyttet fra Prestegata skiftet den i 1879 navn fra «Den borgerlige realskole» til «Risør kommunale middelskole».

Skolebestyrere

Bestyrere for borgerskolen var kateketene:

• Ulrik Bugge 1836-42
• Peter Holm 1843-54
• Chr. August Hansen 1855-61
• Hans Schanche 1862-69
• W. Alver 1869-75
• Marcus Jacob Monrad Bie, konstituert bestyrer 1875-77

Almueskolen eller som den lenge ble kalt "Den anden skole" ble anlagt i 1800 etter en plan som i datiden ikke var gjennomførbar. Skolen hadde dyktige bestyrere og skiftet sjelden bestyrer eller lærer og de gjorde en god jobb. De første 50 år var det to bestyrere:

• Samuel Stub Juell 1800-21
• Salomon Baum 1822-48
• Ole Halvorsen Neergaard 1849-1896

Søndagsskole

1. juni 1850 ble det opprettet en søndagsskole hvor det særlig skulle undervises i fag som lå utenfor almueskolens plan, spesielt rettskrivning og de hadde lokaler i skolehuset. I 1853 var det kun fem elever og i 1861 ble det bestemt at skolen skulle oppheves hvis ikke 12 elever meldte seg. Skolen ble senere nedlagt.

Aldershjem (1895-1970-tallet)

I 1895 ble det gamle skolehus innredet til gamlehjem.

I de hektiske aprildagene 1940 ble hele klientellet på Risør gamlehjem evakuert til landdistriktet og gymnasets elever fikk plass i Prestegaten 7. Ordningen ble ikke langvarig og de gamle ble flyttet tilbake.

På midten av 1970-tallet ble Prestegata 7 tatt ut av bruk som aldershjem.

Barnehage (1981-2000)

På midten av 1970-tallet ble Prestegata 7 tatt i bruk som barnehage.

Dikken barnehage var Risørs første private heldagsbarnehage og holdt til i det tidligere aldershjemmet i Prestegata 7. Den startet opp i 1981, etter initiativ fra en foreldregruppe, og hadde i starten plass til 12 barn. Barnehagen fikk navn etter barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer, som hadde vokst opp i Prestegata 11. Stramme økonomiske rammer og behov for oppussing, førte til at barnehagen i 2000 ble avviklet. Etter at barnehagen hadde flyttet ut ble bygningen totalskadet i brann.

Annen bruk

I 1982 fikk Risør jeger- og fiskeforening leie lokaler i Prestegata 7 (det gamle Aldershjemmet). De la ned mange dugnadstimer for kr 10 400 og var veldig fornøyd med resultatet.

Næringslokaler

Bygningen ble i 2000 kjøpt av Prestegata 7 Eiendom for 1,4 millioner, men ble like før overtagelsen totalskadd i brann. Bygningen ble restaurert og i 2001 ble Risør Næringshage etablert i lokalene, men i juni 2009 gikk Prestegata 7 Eiendom konkurs. Risør Næringsråd AS overtok bygningen i oktober 2009 og fortsatte driften.

Arkiver

Denne oversikten over hvor arkiver som vedrører Prestegata 7 befinner seg er ikke fullstendig.

• Arkivene etter Dikken barnehage er deponert hos Aust-Agder kulturhistoriske senter
• Lindstøl opplyser at skolens protokoller for 1830 ca - 1845 er forsvunnet.

Kilder

• Byvandring i Risør: en veileder for egenguiding i trehusbyen Risør. [Arendal]: Økomuseum Skagerrak. 1994. s. 35. ISBN 8291342024. 
• Pål Yngve Berg (10.06.2009). «Avisredaktør og krafttopp i konkurs». Agderposten (på norsk): 14. «Den gamle trebygningen ble kjøpt av Prestegata 7 Eiendom for 1,4 millioner i 2000. Like før overtakelsen ble den imidlertid totalskadd i en dramatisk brann. Naboene Risør museum og byens kirke holdt på å gå med samtidig. Bygningen ble restaurert, og året etter ble Risør Næringshage etablert i lokalene.» 
• «Frister med kreativt fellesskap og sykkel». Aust Agder Blad (på norsk): 7. 2. oktober 2009. 
• Den Hellig Ånds kirke i Risør: 1647-1947. Risør: I kommisjon hos Lindstøls bokhandel. 1947. s. 22. 
• «Hindret storbrann». Agderposten (på norsk). 07.07.2000. «Den store trebygningen der Dikken barnehage har holdt til, ble totalskadet, men Risør kirke tvers over veien var aldri i fare da det brant i Prestegata i natt.» 
• Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1923). Risør gjennem 200 aar: 1723-1923 : jubilæumsskrift. Risør: I hovedkomssion hos Erik Gunleikson. s. 296, 353, 379-395. 
• Risør og Søndeled 1837-1987: glimt fra kommunenes historie gjennom 150 år : utgitt i anledning Formannskapslovenes 150 års jubileum. Risør: Historielaget. 1987. s. 78, 83. ISBN 8299096715. 
• Risør jeger- og fiskerforening (1999). Risør jeger- og fiskerforening "Tryta": 50 år. Risør: Foreningen. s. 10. 
• «Samhold, humor, varme og glede» (på norsk). Aust-Agder Museum og Arkiv(AAMA). Besøkt 22. november 2014. 

Eksterne lenker

• (no) Arkiv etter Dikken Barnehage på Arkivportalen
• Presentasjon av Dikken barnehage - «Samhold, humor, varme og glede» hos Aust-Agder Museum og Arkiv(AAMA)

Autoritetsdata