Hopp til innhold

Presidentvalget i USA 1888

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
‹ 1884 USAs flagg 1892 ›
Presidentvalget i USA 1888
6. november 1888
Benjamin Harrison Grover Cleveland
Kandidat Benjamin Harrison Grover Cleveland
Parti Republikanerne Demokratene
Hjemstat Indiana New York
Visekandidat Levi Parsons Morton Allen Granberry Thurman
Valgmenn 233 168
Stater vunnet 20 18
Stemmer 5 443 892 5 534 488
Oppslutning 47,8% 48,6%

Sittende president
Grover Cleveland
Demokratene

Presidentvalget i USA i 1888 var det 26. presidentvalget i USAs historie. Valgets resultat ble preget av det amerikanske valgsystemet, da den sittende presidenten, Grover Cleveland, fikk flest stemmer, men tapte valget, da motkandidaten, Benjamin Harrison, oppnådde flest valgmannsstemmer og dermed ble ny president.

Resultatet av valget ble at demokraten Cleveland fikk i alt 5 534 488 stemmer mot republikaneren Harrisons 5 443 892 stemmer (henholdsvis 48,6% og 47,8% av de avgitte stemmene). Stemmenes fordeling betød imidlertid at Harrison oppnådde 233 valgmenn, mens Cleveland bare fikk 168. Dette resulterte i at Harrison vant 20 stater mod Clevelands 18.

Ut over disse to stilte et parti som arbeidet for et alkoholforbud, samt et arbeiderparti begge kandidater til valget, men ingen av dem oppnådde større tilslutning.

Dette valget var tredje gang en kandidat som ikke fikk flertallet av folkets stemmer ikke også vant valget. Det hadde tidligere skjedd i 1824 og 1876, og skulle også komme til å skje 112 år etter dette valget, i 2000.

Valgkampen

[rediger | rediger kilde]

I sin presidentperiode hadde Cleveland lyktes rimelig godt med å få renset ut i korrupsjon og opportunisme i Washington D.C., men han lyktes ikke med å få gjennomført en tollreform, og den kom til å prege valgkampen. Republikanerne krevde høye tollsatser for å beskytte landets industri, mens demokratene var forkjempere for den frie handel.

Selve valgkampen for kandidatene foregikk på noe ulike vilkår. Harrison hadde via partiets aktivister samlet inn en etter tiden ganske pen sum penger, som han brukte til effektiv markedsføring. Han holdt en lang rekke taler fra sin veranda i Indiana, som ble dekket av avisene. I motsetning til dette holdt Cleveland seg, som det tradisjonen var for en sittende president på de tider, fra å føre en selvstendig valgkamp. Det overlot han i stedet til visepresidentkandidaten Thurman, som imidlertid var 75 år og ikke hadde samme krefter som den tyve år yngre Harrison.

En episode i valgkampens avslutning kan ha hatt stor betydning for utfallet: En republikaner skrev under falsk navn et brev til den engelske ambassadøren og bad om råd, idet han utga seg for å være innvandret engelskmann. Ambassadøren anbefalte ham å stemme på Cleveland, og da dette ble offentliggjort hadde det den effekt at store gruppene av irsk-amerikanere stemte på Harrison. Dette betød blant annet at Harrison vant vippestaten New York, noe som var med på å avgjøre valget.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]