Porta Carmentalis
_(14768984432).jpg)
Porta Carmentalis var en dobbelport i den servianske mur i Roma. Den hadde sitt navn fra gudinnen eller nymfen Carmenta som det var en helligdom for rett ved,[1] Helligdommen var til høyre når man gikk ut byporten.
De to buene i porten synes å ha stått i vinkel til hverandre, og de var kjent ved hvert sitt navn.
Det var ytterst dumt å å gå ut gjennom Porta Scelerata, som skal ha fått navnet etter den militære katastrofe ved Cremera i 479 eller 478 f.Kr., siden de 306 fabii som døde der hadde marsjert ut den porten.[2] Men Serviusmurene fantes ikke så tidlig.[3] Så navnet har antagelig mer å gjøre med at man bragte lik ut herigjennom for å bringe dem til likbrenningsseremoniene på Campus Martius.[4]
Claudienes familigrav var utenfor Porta Carmentalis.[5]
Den andre porten ble kalt Porta Triumphalis. Ingen guvernør som vendte tilbake fra sin provins fikk gå inn gjennom den porten med mindre han var blitt tilkjent en triumf.
Rutinen må da ha vært å gå inn gjennom Porta Scelerata, og ut Porta Triumphalis. Begravelsesprosesjoner reverserte den vanlige trafikkflyt gjennom Scelerata, likesom triumfinntog gjorde det for Triumphalis. Augustus ble gitt den særlige æresbevisning ved det at hans begravelsesprosesjon fikk toge ut gjennom Triumphalis.[6]
Templene til Mater Matuta og Fortuna var nær ved.[7] Carmentalisporten ble ombygd av Domitian, og toppet med en skulpturgruppe med en triumfvogn trukket av elefanter.[8] Porten er gjengitt i et relieff datert til Marcus Aurelius' tid.[9]
Vicus Iugarius delte seg rett før dem kom til Porta Carmentalis, med en gren mot høyre gjennom Forum Holitorium fra foten av Kapitol, og den andre gjennom Forum Boarium til munningen av Cloaca Maxima ved Tiberen. Porta Carmentalis' nøyaktige beliggenhet er uklar, til tross for de mange utgravninger i området siden 1930-årene.[10] Livius nevner at Porta Carmentalis var der det i 307 f.Kr. var en rituell prosesjon dom del av soningsofrene for Juno. To hvite kuer ble ført fra Apollotempelet gjennom Carmentalis og langs Vicus Iugarius til Forum.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vergil, Æneiden 8.337–341; Dionysios fra Halikarnassos 1.32.3; Festus 450 i Lindsayedisjonen; Solinus 1.13: Lawrence Richardson, A New Topographical Dictionary of Ancient Rome (Johns Hopkins University Press, 1992),s. 301.
- ^ Festus 450L; Ovid, Fasti 2.201–204; Cassius Dio frg. 20.3 (21.3); De viris illustribus 14.3–5; Richardson, A New Topographical Dictionary, s. 301.
- ^ Richardson, A New Topographical Dictionary, p. 301.
- ^ Richardson, A New Topographical Dictionary, p. 301.
- ^ T.P. Wiseman, "The Legends of the Patrician Claudii," i Clio's Cosmetics (Bristol Phoenix Press, 2003 reprint, originally published 1979), s. 94.
- ^ Cicero, In Pisonem 55; Josephus, Den jødiske krig 7.5.4.130–131; Tacitus, Annales 1.8.4; Suetonius, Augustus 100.2; Cassius Dio 56.42.1; Richardson, A New Topographical Dictionary, s. 301.
- ^ Christopher Smith, "Worshipping Mater Matuta: Ritual and Context," i Religion in Archaic and Republican Rome and Italy: Evidence and Experience (Edinburgh University Press, 2000), p. 145.
- ^ Martial 8.65.1–12; Richardson, A New Topographical Dictionary, s. 301.
- ^ Richardson, A New Topographical Dictionary, s. 301.
- ^ Richardson, A New Topographical Dictionary, p. 301.
- ^ Livy 27.37.11–15; J.J. Pollitt, The Art of Rome, C. 753 B.C.-A.D. 337: Sources and Documents (Cambridge University Press, 1983, originally published in 1966), s. 49.