Pompel & the Pilts
| Pompel and the pilts | |||
|---|---|---|---|
| Opphav |  Bergen, Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock | ||
| Aktive år | 1988–1994 | ||
Pompel & the Pilts var et rockeband fra Bergen. Det ble startet i 1988 av Per Arne «Piddi» Fjeldstad (sang, gitar), Frode «Frodis» Unneland (trommer, sang) og Eirik Trenchard (bass).
Historie
[rediger | rediger kilde]Bandets låtskriver og vokalist Fjeldstad hadde bakgrunn fra blant annet gruppene Mama Kin, Roisters og Heaven & Hell, mens Unneland hadde gitt ut plate med The Rub (Empty Rooms Of Empty Hearts) i 1987.
Allerede i 1988 debuterte Pompel & The Pilts med den selvutgitte Kjellerteipen, en seksspors kassett som blant annet inneholdt «Sangen om Lene» og «Brenner i butikken». Som liveband gjorde Pompel seg bemerket og var svært populære med gnistrende, friske og tette konsertjobber – stort sett i Bergen. I Piddis norske tekster og bergenske framførelse fant anmeldere likhetstrekk med Jan Eggum. Det var imidlertid ingen tvil om at Pompel & The Pilts drev med rockemusikk, og musikalsk var DumDum Boys en ofte brukt sammenligning.
Sommeren 1990 gikk bandet i Sigma Lydstudio og spilte inn 12-tommers EP-en Pompel & The Pilts. Platen inneholdt fem låter, hvorav noen skulle bli blant gruppens mest populære i en årrekke: «Mine fineste klær» og «Leggevann & billig konjakk». Trenchard var på dette tidspunktet ute av gruppen. I mangel av ny fast bassist fikk gruppa hjelp av Bjørn Ivar «Bønna» Tysse fra The Rub og Forbidden Colours. Han hjalp også til i livesammenhenger. Det samme gjorde Barbie Bones’ Espen Lien ved noen anledninger, til man på tampen av 1990 fant frem til Morten Ørbech, eks-Eltemperator.
På samme tid begynte Unneland å spille i Unge Frustrerte Menn parallelt med jobben i Pompel. Sommeren året etter startet imidlertid han og andre fra Unge Frustrerte Menn Chocolate Overdose, og etter hvert satset han alt på dem. Han rakk imidlertid å være med på innspillingen av gruppens albumdebut,Det ingen andre vil ha, men da CD-en kom ut i desember 1992 hadde Pompel & The Pilts skiftet både form og besetning: Tore Chr. Sævold fra Yee ’Ha Wanna Have a Baba (senere: Baba Nation) var gruppens nye trommeslager og Rune Jørgensen var ekstra gitarist.
I 1994 ble bandet offisielt oppløst.
Etter oppløsningen
[rediger | rediger kilde]I 1997 kom samlealbumet Nesten alt, inneholdende 15 låter, deriblant to tidligere uutgitte kutt. Samme år stod Piddi Fjeldstad på scenen sammen med Jan Eggum og Arne Bendiksen i kabareten R – satt sammen og fremført av de tre bergenserne. Sammen skjulte de seg bak navnet Bollemusikken og slapp CD-en Vi vil helst ikkje vite det (1998) i etterkant av showet.
I august 2004 delte Piddi scenen med Roar Ruus Finsås (Radiofantomene), da de sammen og hver for seg var første par ut i Akustisk Vinter, en ny konsertserie i Bergen.
I 2006 gav han ut CD-en Her nede – der borte under navnet Syk pike i samarbeid med produsent Kato Ådland.
Rune Jørgensen ble medlem av Farmen (ga bl.a. ut CD-en Hjertet er en ensom sjåfør, Rodeløkka Gramophone, 1996) og har jobbet som produsent ved Rodeløkka Studio. Sævold ble skuespiller (Bergen Teaterskole, 1995) og har i tillegg vært innom band som Stain Monsters og Atakama, og er med i Barabass & The Happy Few. Unneland utgjør 1/3 av Savoy.
Pompel & The Pilts deltok på samlealbumene Det perfekte menneske (1989), Sinssvakt bra – det beste fra Bergen (1996) og Alltid no’ godt fra Bergen – 40 artister – 40 låter (1997).
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Kjellerteipen (1988), EP (kassett), 5 spor, egenutgitt
- Leif i hulen - live (1989)
- Det ingen andre vil ha (1992)
- Nesten alt (1997)