Polheim
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Polheim var navnet på polfareren Roald Amundsens base på Sydpolen. Han ankom stedet 14. desember 1911 sammen med de fire andre medlemmene av ekspedisjonen; Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting.
Beregning av polpunktet
[rediger | rediger kilde]Det hadde flere ganger vært usikkerhet omkring påståtte bragder i polområdene før Amundsen sin ekspedisjon, dette gjaldt særlig Frederick Cook og Robert Peary som begge hevdet at de hadde vært først til Nordpolen. På grunn av dette var Amundsen særlig nøye med å skaffe bevis på at han faktisk hadde vært på polpunktet.
Når man nærmer seg den geografiske Sydpolen (eller Nordpolen) vil lengdegradene løpe sammen og på selve polpunktet vil alle lengdegradene møtes, slik at det ikke vil være noe poeng i å måle disse. Amundsen valgte derfor å fokusere på breddegrader da han skulle finne polpunktet.
Med de instrumentene Amundsen hadde til rådighet tok han høyde for at han ikke kunne beregne polpunktet med mindre enn 1 nautisk mil (1,85 km) i feilmargin. Han valgte derfor å sirkel inn polpunktet gjennom at tre av medlemmene i ekspedisjonen ble sendt ut på ski i forskjellige retninger. Etter 16 kilometer satte de opp hver sin stake med et svart flagg og en notis til Robert Falcon Scott om hvor basen var lokalisert.
Samtidig foretok Amundsen målinger av solhøyden for beregning av den nøyaktig posisjon til polpunktet. Siden teodolitten hadde blitt skadet tidligere på ekspedisjonen ble målingene gjort med sekstant. Ut i fra disse målingene beregnet Amundsen at de befant seg i underkant av ni kilometer fra polpunktet. Dette punktet hadde blitt sirklet inn av de tre som var sendt ut på ski.
Den 17. desember fortsatte Amundsen mot det punktet han hadde beregnet at polpunktet var og foretok nye målinger der i 24 timer. To av de andre medlemmene passet på mens målingene ble foretatt og signerte på navigasjonsbøkene. Dette ble gjort for å best mulig sikre bevis for at ekspedisjonen faktisk hadde nådd polpunktet.
Ut i fra disse beregningene fant Amundsen at de fremdeles var 2,4 kilometer fra polpunktet og to menn ble sendt ut for å sette opp ytterligere merker. Amundsen satte opp ytterligere merker for å dekke det gjenværende området og på denne måten ble polpunktet sirklet inn til sammen tre ganger.
Den 18. desember forlot ekspedisjonen Polheim. Et reservetelt sto igjen med et brev til Scott og et brev til Kong Haakon VII som Scott skulle levere dersom Amundsen ikke kom trygt tilbake til Framheim. Det lå også noe utstyr som Amundsen ikke lenger hadde bruk for i teltet som Scott kunne bruke dersom det kunne være til nytte. Begge brevene ble senere funnet sammen med liket av Scott og de andre britiske ekspedisjonsdeltakerne.
Da Amundsens beregninger senere ble verifisert fant man at det siste målingspunktet lå ca. 760 meter fra selve polpunktet. En bemerkelsesverdig prestasjon sett hen til måleinstrumentene som ble brukt. Videre har det blitt beregnet at Helmer Hanssen kom kun 60 meter fra polpunktet da han satte ut merker.
Scott på Polheim
[rediger | rediger kilde]
Scott ankom Sydpolen den 17. januar 1912. Selv om Scott tidlig innså at Amundsen nok ville komme først frem, siden han brukte hunder, var skuffelsen i gruppen stor. I dagboken kommenterte Scott at polpunktet var et grusomt sted. Gruppen foretok en måling av posisjonen til polpunktet og mente at Amundsen ikke hadde truffet selve polpunktet, noe i og for seg var riktig. Det ble derfor bygget en egen varde hvor Union Jack ble heist og bilder av ekspedisjonsmedlemmene ble tatt. Dette stedet var imidlertid lengre fra polpunktet enn det Amundsen hadde funnet.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Framheim, Amundsens base i Hvalbukta