Polhavet
| Polhavet Nordishavet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Verdenshav | ||
| Areal | 15 558 000 km²[1] | ||
| Dybde | 5 567 m (maks)[1] 1 205 m (snitt)[1] | ||
| Volum | 18 750 000 km³ [1] | ||
| Salinitet | 30–34 ‰ [2] | ||
| Del av | Atlanterhavet, Verdenshavet | ||
| Posisjon | |||
 Definisjonen av Polhavets areal og utstrekning varierer. Her er The World Factbook (blå) og Den internasjonale hydrografiske organisasjons (sort, ekskl. randhav) definisjoner. | |||
 Polhavet 82°N 12°Ø | |||
Polhavet, eller Nordishavet[3], er det minste av jordens fem verdenshav, og omfatter de arktiske områdene. Polhavet inkluderer havet rundt Nordpolen og de tilstøtende randhavene langs kontinentenes nordkyster; Karahavet, Laptevhavet, Øst-Sibir-havet, Tsjuktsjerhavet, Beauforthavet og Lincolnsjøen.[4] Noen kilder regner også Grønlandshavet, Barentshavet, Kvitsjøen og farvannene i Det kanadiske polararkipelet som del av Polhavet, men de kan også regnes til Atlanterhavet.
Følgende land har kyst mot Polhavet: Norge (Svalbard), Russland, USA (Alaska), Canada og Danmark (Grønland).
Polhavet dekker et areal på ca. 15,5 millioner km², har et gjennomsnittlig dyp på 1 205 m og rommer en vannmengde på 18,75 millioner km³.[1]
Navn og utstrekning
[rediger | rediger kilde]Kildene er noe uklare om hvorvidt Polhavet og Nordishavet er samme sak. Ifølge Norsk Språkråd er Polhavet og Nordishavet synonyme begreper.[3] I Store norske leksikon fremgår det at Nordishavet/Polhavet ofte brukes synonymt, men at «Nordishavet» også kan være en betegnelse for Ishavet (havområdene med drivis og pakkis i Arktis; betraktelig større enn definisjonen for Polhavet)[5]. I en eldre papirutgave av samme leksikon heter det: «Polhavet, tidligere også kalt Nordishavet, er havet rundt Nordpolen».[6] Norsk Polarinstitutt definerer at Nordishavet utgjør «Grønlandshavet, den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet».[7] Avhengig av kategorisering kan Polhavet også betegnes som et middelhav, og omtales da som «Det arktiske middelhav». I visse sammenhenger kan en se Nordishavet, Barentshavet, Karahavet og Norskehavet omtalt som et sammenhengende arktisk hav.[trenger referanse]
Kildene spriker også om Polhavets utstrekning, spesielt om avgrensningen mot Atlanterhavet i Det kanadiske polararkipelet og mellom Norge og Grønland. Ifølge Den internasjonale hydrografiske organisasjon er Polhavet (Arctic Ocean) havet nord for randhavene, og denne definisjonen «ekskluderer randhavene som ligger i det». Hvilke av randhavene Polhavet rommer blir ikke nevnt.[8]I Store norske leksiksons definisjon blir Grønlandshavet, Barentshavet og Polararkipelet ikke regnet med.[4] Encyclopædia Britannicas definisjon er videre: både Barentshavet, Grønlandshavet og Kvitsjøen hører til Polhavet. I tillegg, «ifølge noen oseanografer», også Norskehavet og Beringhavet.[9] The Canadian Encyclopedia hevder at IHO definerer avgrensningen. Canadian Encyclopedia inkluderer likevel hele Polararkipelet med Hudsonbukta og Baffinbukta i sin tolkning.[10] Noen oseanografer karakteriserer ikke Polhavet som et verdenshav, men som et randhav til Atlanterhavet.
Randhav
[rediger | rediger kilde]Geologi og bunnforhold
[rediger | rediger kilde]
Den eurasiske kontinentalplaten fortsetter utenfor kysten av Russland som en bred kontinentalsokkel som omfatter Barentshavet, Karahavet og de østlige delene av Nordishavet, dvs. Laptevhavet, Østsibirhavet og Tsjuktsjerhavet. Her er Nordishavet et grunt sokkelhav med en dybde på under 200 m. Nord for Sibir har sokkelen en bredde på 600-800 km, mens den i de vestlige delene av havet er mye smalere.
Selve polarbassenget har over store områder dyp på over 3 000 m, men er oppdelt ved tre parallelt gående rygger. Den midtarktiske ryggen strekker seg fra nordøstpynten av Grønland mot Nysibirøyene. Den mektige Lomonosovryggen strekker seg fra nord for Grønland til Nysibirøyene. Nordvest for Ellesmereøya går Alfaryggen ut i polbassenget og fortsetter i Mendelejevfjellene, som slynger seg i retning av sokkelen utenfor Øst-Sibir-havet.
Mellom Den midtarktiske ryggen og sokkelen utenfor Barentshavet og Karahavet ligger Frambassenget, som er 4 665 m på det dypeste. Mellom Den midtarktiske ryggen og Lomonosovryggen ligger Det eurasiske bassenget. Makarovbassenget er dyphavet mellom Lomonosovryggen og Alfaryggen/Mendelejevfjellene, og Kanadabassenget er det store dyphavsbekkenet mellom Alfaryggen og Alaska.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Volumes of the World's Oceans from ETOPO1 ngdc.noaa.gov
- ^ Salinity and Brine National Snow & Ice Data Center
- ^ a b «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk nynorsk). Besøkt 9. desember 2023.
- ^ a b «Polhavet». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 24. desember 2023.
- ^ «Nordishavet». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 17. desember 2023.
- ^ Store norske leksikon, papirutgave 1988
- ^ «Placenames». data.npolar.no. Besøkt 25. desember 2023.
- ^ «Limits of Oceans and Seas» (PDF). International Hydrographic Organization.
- ^ «Arctic Ocean | Definition, Location, Map, Climate, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 5. desember 2023. Besøkt 17. desember 2023.
- ^ «Arctic Ocean and Canada». www.thecanadianencyclopedia.ca (på engelsk). Besøkt 17. desember 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arctic Ocean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart over havbunnen
- Mot et isfritt Arktis? Cicerone nr. 2/2000
- Hvem skal eie Nordpolen? – nyhetsoppslag i Aftenposten
- (en) Isutbredelsen, daglig oppdatert Arkivert 30. oktober 2009 hos Wayback Machine.
- Kart som viser Arktika-kontinentet med Laurentia, Siberia (Angaraland) og Baltica for 2 mrd år siden - Russian Journal of Earth Sciences (WDCB).
 | ||