Ploug & Sundt
| Ploug & Sundt | |||
|---|---|---|---|
| Hovedkontor | Stavanger | ||
| Land | Norge | ||
Ploug & Sundt var et handelshus i Stavanger. Firmaet var et av de største og viktigste i Stavanger på 1800-tallet, da Stavanger var Norges neststørste sjøfartsby.[1] Handelshuset hadde hovedkontor på adressen Skagen 18 fra 1769. Dette huset finnes fortsatt (per 2017).[2]
Firmaet tjente store penger på sildefisket på norskekysten på 1800-tallet. Da sildestimene brått sluttet å komme inn til kysten i 1870-årene fikk svært mange enkeltpersoner og firmaer i Stavanger-området store problemer. Ploug & Sundt gikk til slutt konkurs i 1883.
Eiere
[rediger | rediger kilde]Forløperen til handelshuset var en handelsforretning grunnlagt av Ole Smith Ploug. Ploug-familien bodde i et hus på adressen Skagen 18, og etter at Ole Smith Ploug bygde på huset i 1769 fikk forretningen hans sitt hovedkontor i denne bygningen.[2]
Den andre av firmaets to grunnleggere var Ole Smith Plougs adoptivsønn Hans B.G. Sundt, som ble Plougs kompanjong i 1791. Firmaet skiftet da navn til Ploug & Sundt. Ploug døde få år senere, og enken giftet seg med adoptivsønnen. I 1839 døde Sundt.[3]
Datteren Elisa Margretha Sundt hadde giftet seg med danske Lauritz Wilhelm Hansen. Han var stadshauptmand i Stavanger, og stiftet også byens første teater. Lauritz W. Hansen gikk i 1840 inn som Ploug & Sundts disponent, det vil si som handelshusets leder sammen med broren Fredrik Hansen.[3]
Lauritz Hansens sønn Wilhelm Severin Hansen (1842–1919) giftet seg i 1874 med Frida Petersen, og ble senere samme år Ploug & Sundts nye disponent. Frida var arving til handelshuset Køhler, og Wilhelm Hansen ble etter svigerfarens død også ansvarlig for driften av handelshuset Køhler. Da både Ploug & Sundt og Køhler gikk konkurs i 1883, måtte Frida Hansen finne en utvei til å bidra til å skaffe familien et økonomisk utkomme. Fra å etablere en broderiforretning i Stavanger bygget hun opp sin kompetanse til å bli en av Norges fremste tekstilkunstnere med sine verdensberømte billedvever.
Sildesalteri i Kinn
[rediger | rediger kilde]Blant Ploug & Sundts mange engasjementer forbundet med fiskenæringen var et stort sildesalteri i Båsundet på øya Skorpa i Kinn kommune. Handelshuset bygget anlegget midt på 1800-tallet, og det var i drift frem til sildefisket stoppet opp på begynnelsen av 1870-årene.[4]
Skuter
[rediger | rediger kilde]Blant de mange skuter som handelshuset Ploug & Sundt eide, var fullriggeren «Protector»[5], briggen «Hertha» og fullriggeren «Imperator»[6].
Firmaet hadde sitt eget verft på Kjerringholmen ved Stavanger, og «Imperator» ble bygget der i 1876.[7] I 1880 ble verftets siste fartøy bygget for moderhuset; en skonnertbrigg som ble døpt «Norden».[2]
Som mange andre av de tradisjonsrike handelshusene på norskekysten fortsatte Ploug & Sundt å basere sin virksomhet på seilskuter selv etter at dampskipene var begynt å trafikkere norske farvann. I tillegg til svikten i sildefisket ble konkurransen fra dampskipstrafikken medvirkende til Ploug & Sundts konkurs i 1883. Verftet ble da nedlagt, og skutene som var i handelshusets eie ble solgt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «1876 / 1800 / Årringer i byhistorien / Fremside - Byhistorisk forening». www.byhistoriskforening.org (på norsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2016. Besøkt 15. august 2017. «Hvem eide, og var redere i Stavanger på dette høydepunktet i seilskipsepoken. Noen av de største og viktigste firmaene – som i tillegg til å være rederi også gjerne drev annen handels - og forretningsvirksomhet var: Ploug & Sundt, Ths.S.Falck, J.A.Køhler & Co., Brødrene Berner, Jacob Sømme, Helliesen & Co. og sist, men ikke minst Erik Berentsen.»
- ^ a b c «Skagen i Stavanger». erlingjensen.net. Arkivert fra originalen 3. juni 2016. Besøkt 15. august 2017. «Skipsverftet til Ploug & Sundt på Kjeringholmen ble nedlagt. Det siste skipet som ble bygget ved verftet var skonnertbriggen "Norden" i 1880. Familien beholdt imidlertid eiendommen, og etablerte en ny handelsvirksomhet innen engros- og skipshandel. Den ble solgt ut av familien først i 1980-årene.»
- ^ a b «9 Skagen 18 / Byhistorisk skilting / Fremside - Byhistorisk forening». www.byhistoriskforening.org (på norsk). Besøkt 15. august 2017.
- ^ NRK (11. april 2007). «NRK.no - Fylkesleksikon». nrk.no. NRK. Besøkt 15. august 2017. «Ein av dei største aktørane i desse rike sildeåra var eitt av dei store handelshusa i Stavanger, Ploug & Sundt. I Båsundet på øya Skorpa bygde Ploug & Sundt midt på 1800-talet opp store buer og andre anlegg for sildesalting. Sildesalteriet i Båsundet skulle vere det største salteriet i Kinn kommune og var 45 meter langt. Framleis kan ein sjå rekkjer av murte steinkar som dei store sjøhusa på begge sider av Båsundet var bygde på.»
- ^ systems, eZ. «Fullrigger Protector / Byhistorien / Images / Media - Byhistorisk forening». www.byhistoriskforening.org (på norsk). Besøkt 15. august 2017.
- ^ systems, eZ. «Seilskuter / Byhistorien / Images / Media - Byhistorisk forening». www.byhistoriskforening.org (på norsk). Arkivert fra originalen 15. august 2017. Besøkt 15. august 2017.
- ^ systems, eZ. «Krisa i 1880-årene / Byhistorien / Fremside - Byhistorisk forening». www.byhistoriskforening.org (på norsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 15. august 2017.