Hopp til innhold

Pleocoma tularensis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pleocoma tularensis
Nomenklatur
Pleocoma tularensis
E.R. Leach, 1933
Hører til
Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Habitat: terrestrisk, mest i høyereliggende områder
Utbredelse: bare i vestlige Nord-Amerika


Pleocoma tularensis er en bille som tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De finnes bare i et område som strekker seg langs vestkysten av Nord-Amerika fra delstaten Washington til det nordlige Mexico. På engelsk blir de kalt "rain beetles" fordi de voksne billene vanligvis viser seg etter høst- eller vinterregn. Larvene lever av planterøtter dypt nede i jorden og utvikler seg svært langsomt, larveutviklingen kan ta 8-10 år.

En middelsstor (ca. 25 mm), kraftig bygd bille, blankt svart, hunnene er tydelig større enn hannene. Kroppen er hvelvet, glatt og blank på oversiden, tett kledt med lange, utstående hår på undersiden. Hodet har et togrenet, skovlformet utskudd fra fremkanten som billene bruker til å grave med. Midt i pannen sitter det en knøl eller et kort horn. Fasettøynene er delvis delt av en list i fremkanten. Antennene er 11-leddete, de ytterste leddene former en stor vifte, særlig hos hannene. Munndelene er reduserte og til dels sammenvokste hos de voksne billene. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, uten lister, torner eller pigger, av og til med noen grunne groper. Dekkvingene er omtrent jevnbrede, med eller uten tydelige striper. Beina er kraftige, framleggene (tibiae) er spesielt kraftig bygde med tre store tenner på utsiden, mellom- og bakleggene har to tydelige lengdelister på utsiden. Føttene er fem-leddete, lange og tynne. Undersiden er dekket av lange, rødaktige hår. Larvene er hvite og C-formede, som er vanlig hos skarabider. Denne larvetypen blir også kalt en scarabaeiform larve.

Pleocomidene finnes mest i litt høyereliggende, relativt tørre områder. Larvene lever i dype ganger i jorden der de spiser planterøtter, og bruker svært lang tid på utviklingen – 8 – 13 år er vanlig. Både larvene og de voksne billene er godt utstyrt for å grave i hard jord. De voksne tar ikke næring til seg, men lever på fettreserver de har lagret fra larvetiden. De er aktive i vinterhalvåret og klekkes vanligvis rett etter det første vinter-regnet, eventuelt ved snøsmeltingen tidlig på våren. Noen arter er også aktive midt på vinteren. Hannene har fullt urviklede flygevinger og flyr i skumringen, hunnenes flygevinger er sterkt reduserte. Hunnene sender ut feromoner som tiltrekker hannene, ofte i store mengder. Etter at de har paret seg, venter hunnene nede i ganger i jorden på at eggene skal modnes. Da temperaturen er ganske lav kan dette ta flere måneder. De dør etter at de har lagt egg.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er bare utbredt i et ganske begrenset område i det vestlige Nord-Amerika, fra det sørligste Washington sørover gjennom Oregon og California til Baja California. Denne arten er utbredt i sentrale og sørlige deler av Sierra Nevada.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hovore, F.T. Generic Guide to New World Scarab Beetles (med bilde og tekst på engelsk)[1]

Autoritetsdata