Hopp til innhold

Planet Waves

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Planet Waves
FormatAlbum
Artist, bandBob Dylan & The Band
Utgitt17. januar 1974
Innspilt5. november, 6 og 9, 1973
Village Recorder i vest Los Angeles, California
SjangerRock
Lengde00:42:12
Lengde42:12
SpråkEngelsk
PlateselskapAsylum Records
Columbia Records (1981 gjenutgivelse)
Produsent(er)Rob Fraboni
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Dylan
(1973)
Moondog Matinee
(1973)
Planet Waves
 Before the Flood
(1974)
Before the Flood
(1974)

Planet Waves er Bob Dylans fjortende studioalbum, utgitt av Asylum Records (Island Records i Storbritannia) i 1974.

Dylan spilte inn albumet med The Band som musikere, og de turnerte også sammen etter utgivelsen. Denne turneen er dokumentert på konsertalbumet Before The Flood . Til tross for en vellykket turne, en mengde publisitet, og bedre kritikker enn for album som Self Portrait og Dylan, ble Planet Waves bare middels vellykket. Det hadde et kort opphold på førsteplass på Billboardlisten i USA og kom på 7. plass i Storbritannia.

Albumet ble opprinnelig kalt Ceremonies Of The Horsemen, en referanse til sangen «Love Minus Zero / No Limit» fra 1965; utgivelsen ble utsatt to uker fordi Dylan besluttet å endre tittelen i siste øyeblikk.[1]

Omslag

[rediger | rediger kilde]

Coverbildet er tegnet av Dylan selv. På høyre side står setningen "cast-iron songs & torch ballads", tilsynelatende en signalering av Dylans egen oppfatning av albumet.

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

Ifølge gitaristen i The Band, Robbie Robertson, oppstod ideen om å samarbeide med Dylan etter en samtale sommeren 1973.[2] Robertson hadde nylig flyttet til Malibu, og bodde ikke langt unna Dylan. The Band hadde spilt for over 300 000 publikummere på festivalen Summer Jam at Watkins Glen i New York den 28. juli, og etter dette begynte Robertson og Dylan å snakke om å reise på turné sammen igjen[3] – og skulle de på turné var det naturlig å gi ut et album først.[1] Resten av bandet ble med Robertson til Malibu, og de gikk i gang med arbeidet.[2]

Dylan hadde ikke vært på turné siden 1966, da The Band hadde spilt med ham under navnet The Hawks.[1][3] Siden da hadde han spilt med The Band ved en rekke anledninger, sist på en nyttårskonsert i 1971/1972.[2] Etter å ha øvd sammen med The Band i Robertsons hjem i september 1973, var Dylan fornøyd nok med resultatet til at det holdt liv i turnéplanene.[3] Ifølge Robertson spilte de sammen i fire timer og gikk gjennom mange låter, både The Bands og Dylans.

I oktober dro Dylan til New York for å skrive nye sanger til det planlagte albumet, som skulle spilles inn i november. Han hadde allerede demoer av tre sanger («Forever Young», «Nobody 'Cept you» og «Never Say Goodbye») som han hadde spilt inn i juni. Da han vendte tilbake til Malibu etter tjue dager i New York, hadde han seks sanger til.

Fredag 2. november hadde Dylan og The Band en innspillingsøkt i Village Recorder Studio A i Los Angeles, California. ProdusentRob Fraboni har beskrevet prosessen som avslappet og uformell, en mulighet til å bli kjent med studioet. Trommeslageren i The Band, Levon Helm, var ikke tilstede, han var fortsatt på vei til Los Angeles fra østkysten. Dylan og The Band spilte likevel inn komplette tagninger av «Forever Young» og «Nobody 'Cept You». Robertson brukte en wah-wah-pedal under innspillingen av sistnevnte.

Mandagen etter møttes de i studioet igjen, nå med Levon Helm tilstede. De gjorde et nytt forsøk på «Nobody 'Cept You», og Robertson ga opp pedalbruken fra den foregående økta. De fikk et opptak av sangen som var tilfredsstillende og merket for mulig inkludering på albumet. Noe av økta ble brukt på sangen «Forever Young», men Dylan ble ikke fornøyd med resultatet. Dette ble den vanskeligste sangen å spille inn for dem, da de brukte tre økter i studioet på å få den ferdig.

Neste dag, tirsdag 6. november, spilte Dylan og The Band inn tre sanger til: «Hazel», «Something There Is About You» og «Tough Mama».

De møttes igjen to dager senere, den 8. november. I løpet av denne økta tok de tre tagninger av «Going, Going, Gone», før de spilte inn «On a Night Like This». Avslutningsvis spilte de inn «Forever Young» og etter flere mislykkede forsøk fikk de endelig det som skulle bli én av to mastere (en langsom og en raskere versjon – dette var det langsomme) av sangen. Etter kritikk fra en besøkende i studioet, ønsket Dylan å forkaste også dette opptaket, men Fraboni overbeviste ham om å inkludere det på albumet.[3]

Fredag 9. november holdt Dylan det som etter planen skulle bli den siste innspillingsøkten for albumet. Fra Frabonis perspektiv hadde Dylan allerede en perfekt versjon av «Forever Young» fra dagen før, men Dylan forsøkte fortsatt på en annen versjon, med akustisk arrangement, som til slutt ble forkastet. Dylan fortalte Fraboni den ettermiddagen, «I been carrying this song around in my head for five years and I never wrote it down and now I come to record it I just can't decide how to do it.»[3]

Den siste sangen som spiltes inn den 9. ble en ny komposisjon med tittelen «Wedding Song», som Dylan hadde fullført i løpet av øktene. Opprinnelig var planen at «Nobody 'Cept You» skulle være den siste sangen på Planet Waves, men den ble erstattet av «Wedding Song» og utelatt fra albumet.

Selv om de hadde nok materiale til å fylle et album, besluttet Dylan å avholde enda en økt i studioet, så onsdag 14. november ble The Band kalt tilbake for å spille inn to sanger. Den første var et annet arrangement av «Forever Young», denne gangen med Helm på mandolin og Danko på fele. Denne nye versjonen av «Forever Young» ble den andre av de to versjonene på albumet. Den andre sangen de spilte inn denne dagen var «Dirge» (eller «Dirge For Martha» som det sto på boksen opptaket lå i). «Bob went out and played the piano while we were mixing [the album]. Ifølge Fraboni var de i gang med å mikse albumet, når Dylan plutselig kom inn og sa at han ville prøve å spille inn «Dirge» på piano. De gjorde klart for innspilling og Robertson ble med på gitar etter spørsmål fra Dylan. De spilte gjennom sangen én gang før opptak, ved andre gjennomspilling tok de det første og eneste opptaket.

Ubrukt materiale

[rediger | rediger kilde]

Det ble, som med de fleste Dylan-albumene, spilt inn noen sanger til Planet Waves som ikke ble med på det ferdige albumet. Disse sangene er det kjent at ble laget til albumet:

  • «Adalita»
  • «Crosswind Jamboree»
  • «House of the Rising Sun»
  • «Nobody 'Cept You»
  • «Short Jam»
  • «Instrumental»

Av disse er det bare «House of the Rising Sun» og «Nobody 'Cept You» som er kjente. De resterende fire låtene er ikke i omløp blant samlere.

Den ene av de første sangene som var tiltenkt albumet, «Nobody 'Cept You», ble inkludert i Dylans akustiske solo-sett under den påfølgende turnéen. En innspilling av sangen, tatt opp fredag 2. november, ble utgitt på The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991 i 1991.

Dylan og de fire medlemmene av The Band som var til stede i studioet den 2. november, spilte inn en instrumental jam som fikk tittelen «Crosswind Jamboree». De spilte også inn en versjon av den tradisjonelle folkemusikk-standarden «House of the Rising Sun», som Dylan hadde inkludert en versjon av på debutalbumet sitt. Frabonis kommentarer om den første innspillingsøkten tatt i betraktning, er det mulig begge innspillinger var bare oppvarminger.

Ettertid

[rediger | rediger kilde]

Planet Waves var Dylans første «ordentlige» album på tre og et halvt år. Med en planlagt turné for å markedsføre albumet, (hans første siden 1966, og backet av samme band som backet ham da) var mediadekningen enorm. Asylum Records planla å lansere Planet Waves samme dag turneen begynte.

Planet Waves solgte til gull, toppet Billboard magazine''s album diagrammer på grunnlag av forhåndsbestillinger, men innen utgangen av 1974, var det solgt beskjedne 600 000 eksemplarer, og bare 100 000 enheter etter at de første bestillingene ble gjort. Tallene var en overraskelse tatt i betraktning den enorme suksessen til turen, det vil generere $ 92 millioner i billettsalg fra omtrent ti millioner kjøpere.

Ellen Willis av The New Yorker skrev «Planet Waves is unlike all other Dylan albums: it is openly personal... I think the subject of Planet Waves is what it appears to be – Dylan's aesthetic and practical dilemma, and his immense emotional debt to Sara».

Selv om det meste av Planet Waves ble spilt på turné (inkludert en solo, akustisk versjon av uttak, «Nobody 'Cept You»), Etterhvert som turneen fortsatte ble sanger fra Planet Waves fjernet fra setlisten. Ved slutten av turneen var bare «Forever Young» igjen.

I mellomtiden, ville Dylan og The Band profesjonelt spille inn mange av de showene siden de planla sin neste utgivelse. Bare «Forever Young», «Hazel» og «Tough Mama» har blitt fremført de senere årene.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger skrevet av Bob Dylan.

  1. «On a Night Like This» – 2:57
  2. «Going, Going, Gone» – 3:27
  3. «Tough Mama» – 4:17
  4. «Hazel» – 2:50
  5. «Something There Is About You» – 4:45
  6. «Forever Young» – 4:57
  7. «Forever Young (Continued)» – 2:49
  8. «Dirge» – 5:36
  9. «You Angel You» – 2:54
  10. «Never Say Goodbye» – 2:56
  11. «Wedding Song» – 4:42

Listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]
År Liste Plassering
1974 Billboard 200 1

Personell

[rediger | rediger kilde]

Musikere

Produksjon

  • Rob Fraboni – Produsent & lydtekniker
  • Nat Jeffery – Assisterende lydtekniker
  • Robbie Robertson – spesialassistanse
  • David Gahr – fotografi
  • Joel Bernstein – fotografi

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Myhr, Petter Fiskum (2011). Bob Dylan - jeg er en annen : historien om alle Bob Dylans album. Oslo: Historie & Kultur. s. 230–236. ISBN 9788292870549. 
  2. ^ a b c Newman, Martin (2021). Bob Dylan's Malibu. Hibbing, Minnesota: EDLIS Café Press. ISBN 978-1736972328. 
  3. ^ a b c d e Heylin, Clinton (2003). Bob Dylan: Behind the Shades Revisited, p. 354-57. HarperCollins. ISBN 006052569X.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Planet_Waves&oldid=25009279»