Pingvinene på Røst og i Gjesvær

Pingvinene på Røst og i Gjesvær ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år.

Historie

Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten.

Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på, men ikke truffet, av en alkejeger utenfor Lyngen.

Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner^[1] fra Sør-Georgia på Røst. En stund ble pingvinene holdt på et inngjerdet område på Svinøya. Flere av pingvinene ble ganske raskt syke og døde. Etter en stund ble de fire gjenlevende bøylepingvinene og fire gulltoppingviner fraktet til Vedøya og sluppet fri. Senere ble også de siste sju gulltoppingvinene sluppet fri.

De neste årene ble det sett pingviner flere steder langs kysten. I september 1943 slo to pingviner seg ned på Sandholmen ved Breistrand i Øksnes. Våren 1944 ble den ene fuglen funnet død, etter at den hadde gått seg på en linekrok. Den andre pingvinen forsvant kort tid etter.

Vinteren 1947 ble det sannsynligvis skutt to eller tre pingviner i Kåfjord. Høsten 1948 besøkte seks-sju pingviner Sakrisøy ved Reine i Moskenes, mens tre pingviner var innom Eggum i Borge (nå Vestvågøy). En pingvinunge ble tatt i pensjon i Sund i Flakstad.

I februar 1949 oppholdt et pingvinpar seg et par uker ved Gåshopen i Komagfjorden i Finnmark. Omtrent samtidig ble det sett pingviner ved Dverberg på Andøya.

Den siste mulige observasjonen av pingvinene i Nord-Norge ble gjort ved Selsøyodden i Hamarøy 2. juli 1954. Det er imidlertid ikke helt sikkert at dette var en pingvin, for på avstand kan pingviner forveksles med alkefugler. En «pingvin» som ble observert så langt sør som ved Stavanger skal i virkeligheten ha vært en lomvi.

Noter

^ Flere kilder kaller artene gullpingvin og brillepingvin. Ifølge Ann Britt Pilegaard-Simonsen i bladet Havørna er gulltoppingvin og bøylepingvin de riktige navnene.

Litteratur

Landsforbundet for naturfredning i Norge: «Har kongepingvinen hekket på vår kyst?»^{[død lenke]} (PDF), Årsskrift 1942-1943, s. 16-18
Lofotboka -01: «Pingvinene på Røst» Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine., s. 71-77, delvis basert på artikkelen i Landsforbundet for naturfrednings årsskrift
Pilegaard-Simonsen, Ann Britt: Pingvinfarmen på Røst 1938^{[død lenke]} (PDF) i Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordlands organ Havørna, 2009, s. 40
NRK: «Se, pingviner på Røst», 21. oktober 2010
NRK: «Pingvinene på Røst fikk store avisoppslag på 30-tallet», bildegalleri, 21. oktober 2010
Lofotposten: «Enno lever eksemplarer fra pingvinkolonien på Røst», 4. mai 1944, del av NRKs bildegalleri

Autoritetsdata

[1] Flere kilder kaller artene gullpingvin og brillepingvin. Ifølge Ann Britt Pilegaard-Simonsen i bladet Havørna er gulltoppingvin og bøylepingvin de riktige navnene.

[1]