Pillarguri
Pillarguri, eller Prillar-Guri, er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen («skotteslaget») like sør for Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen i 1612. Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottehæren, 300 skotske leiesoldatene som hadde kommet i land i Romsdalsfjorden og var på vandring i «skottetoget» gjennom dalen på vei videre til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ligger rett ovenfor gården Selsjord, på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, vis-à-vis Kringen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852 moh.).
 Pillarguri er en sagnfigur som første gang dukker opp i en skriftlig framstilling på 1830-tallet i en samling av sagn utgitt av vågåpresten Hans Peter Schnitler Krag. En serie feleslåtter i Ottadalen er knyttet til namnet Guro, Goroleikjin skal være inspirerte av den samme sagnkretsen. Formen Prillarguri er kjent fra en frittstående roman av forfatteren Rudolf Muus på 1880-tallet. Lokalhistorikere aksepterer Pillarguri som en reell person, men enkelte folkeminnegranskere tviler på at hun har eksistert, ettersom det ikke finnes ugjendrivelige bevis for dette. Det finnes et meget gammelt instrument laget av bukkehorn som kalles prillarhorn. Ettersom uttrykket Prillarguri er brukt er det også et åpent spørsmål om hvilket instrument som skal ha vært brukt. På Otta står en statue av Pillarguri. Hun er også gjengitt på en minnestein reist i 1912 i forbindelse med 300-årsmarkeringen av slaget. Pillarguri er også avbildet på kommunevåpenet til Sel kommune. |
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rudolf Muus (1890). Bruden fra Romsdal. Kristiania: Kinhult. [roman]
- Bakken, Syver (1999). Ringen om Kringen. Pillargurikomiteen.