Pierre Lagaillarde
| Pierre Lagaillarde | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Pierre René Roger Adolphe Lagaillarde 15. mai 1931[1][2][3][4]  Courbevoie (Seine)[1] | ||
| Død | 17. aug. 2014[1][3][4][5] (83 år) Auch (Gers)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Pierre Lagaillarde (født 15. mai 1931 i Courbevoie, død 17. august 2014 i Auch) var en av grunnleggerne av Organisation de l'armée secrète (OAS), som jobbet imot algirsk uavhengighet.
Han var opprinnelig advokat i Blida i Algerie og dessuten reserveoffiser i fallskjermstyrkene. Han ble også valgt inn i administrasjonen i Alger. Han ble president i Association générale des étudiants d'Alger i 1957. Han tok del i opprøret i Alger i mai 1958, noe som var med på å bringe Charles de Gaulle tilbake til makten.[6]
Lagaillarde var medlem av Comité de salut public som motsatte seg algirsk uavhengighet, og som gikk til okkupasjon av Gouvernement général de l'Algérie (den lokale koloniale administrasjonen). I 1958 sto han på valglisten til Algérie française. Han ledet opprørsbevegelsen i januar 1960.
Lagaillarde ble holdt i la Santé i Paris, og flyktet under en permisjon til Spania (sammen med Jean-Jacques Susini, Jean-Maurice Demarquet, Marcel Ronda og Fernand Féral Lefevre). I Spania møtte de Raoul Salan. Sammen med Salan grunnla de OAS 3. desember 1960. Lagaillarde hadde mistet sin status som innvalgt representant, han ble dømt in absentia i mars 1961. Dommen lød på ti års fengsel. Imidlertid fikk han amnesti i 1968.
I oktober 1961 ble han arrestert i Madrid, sammen med fascisten Guido Giannettini. Franco forviste ham deretter til Kanariøyene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) 6sYKvG-U-gsx, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=lagaillarde[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sycomore, Sycomore-ID 4262, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123241191, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cartier, Raymond (1972). Etterkrigstidens verdenshistorie. Oslo: Schibsted. s. 220. ISBN 8251602483.