Phasma
Phasma eller Gjenferdet er et teaterstykke av den greske forfatteren Menandros (ca. 342 – 291 f.Kr.). Teksten er kun bevart i fragmenter (56 linjer eksisterer fra første akt, foruten ytterligere 65 linjer lengre ut)[1] og et latinsk referat ved Aelius Donatus.[1] Til tross for at store deler av teksten mangler, er stykkets antatte handling i store trekk som følgende:
- Hovedpersonens stemor har en uekte datter som hun har installert i nabohuset uten at noen andre vet om det. Hun graver et hull i muren mellom de to husene, og får bygget et alter i hans hus. Alteret pynter hun med blomster, og nå og da 'maner' hun fram den vakre piken, som han tror er et gjenferd. Etter hvert blir han så forelsket i henne at han må få henne. Stykket ender med at det blir holdt bryllup.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Traill, Ariana (2008): Women and the Comic Plot in Menander, Cambridge University Press, s. 65
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Menandros ( 2000): Samia. Sikyonioi. Synaristosai. Phasma. Unidentified Fragments, red. og overs. av W. G. Arnott, Menander bind III, Loeb Classical Library 460
- Arnott, W. Geoffrey (1998): «Notes on Menander's Phasma» i: Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik, bd. 123, s. 35-48
- Turner, Eric G. : The Phasma of Menander (PDF), Grbs.library.duke.edu
- Ogden, Daniel (2002): Magic, Witchcraft, and Ghosts in the Greek and Roman Worlds, Oxford University Press; 1. utg., s. 158