Hopp til innhold

Hispaniolatanagarfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Phaenicophilidae»)
Hispaniolatanagarfamilien
Svarthettetanagar (Phaenicophilus palmarum)
Nomenklatur
Phaenicophilidae
Sclater, 1886
Populærnavn
hispaniolatanagarfamilien,
hispaniolatanagarer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamiliePasseroidea
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: terrestrisk, regnskogkrattskog
Utbredelse: endemisk for Hispaniola og noen av øyene rundt
Inndelt i

Hispaniolatanagarfamilien eller hispaniolatanagarer (Phaenicophilidae) er en liten familie i gruppen Passeroidea og består av kun fire arter med tilsammen sju taxa, som er fordelt i tre slekter. Slektene var tidligere delvis plassert i parulafamilien (Parulidae) og tanagarfamilien (Thraupidae), men de ble flyttet hit i forbindelse med de omfattende revideringene av den familien på 2000-tallet.[1] Artene er endemiske for Hispaniola i Karibia og noen av øyene rundt, der de finnes i alt fra tropisk regnskog til semitørr krattskog i høyder opp mot 1 800 moh.[2]

Alle hispaniolatanagarer har olivengrønn overside, grålig underside og en brutt hvit øyering. Noen autoriteter har også inkluderet noen eller alle taxa fra Spindalidae, Nesospingidae og Calyptophilidae; disse er trolig hver andres nærmeste slektninger, men de ser ut til å ha skilt lag for så lang tid tilbake, at det er mer realistisk å behandle dem i distinkte familier.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Jarvis et al. (2014),[3] med utfyllende nyere informasjon fra HBW Alive.[4] Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn i parentes er uoffisielle midlertidige beskrivelser, som endres når nye offisielle navn foreligger.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Barker, F.K., Burns, K.J., Klicka, J., Lanyon, S.M. & Lovette, I.J. (2013) Going to extremes: contrasting rates of diversification in a recent radiation of New World passerine birds. Syst. Biol. 62(2): 298–320.
  2. ^ (2018). Hispaniolan Tanagers (Phaenicophilidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1343555 on 6 August 2018).
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ del Hoyo, Josep and Collar, Nigel J. (eds.). Illustrated Checklist of the Birds of the World, vol. 2: Passerines, p. 1013. Lynx Edicions and BirdLife International, December 2016. ISBN 978-84-96553-98-9
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata