Peter Tønder von Koss
| Peter Tønder von Koss | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1755[1] Gjerstad | ||
| Død | 30. apr. 1793[1] (38 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Peder Tønder von Koss (1755–1793) var en norsk godseier og dommer. Han var lagmann i Nordland og Finnmark og justitiarius i Overhoffretten 1789–1793.
Slekt
[rediger | rediger kilde]Peter Tønder von Koss stammet fra en tysk adelsfamilie fra Mecklenburg. Han var sønn av offiseren Joseph Albrecht von Koss (1706–1766) og Fredrikke Tønder (1734–1793). Faren var ved sønnens fødsel kompanisjef for 1. nedenesske kompani. Etter mannens død ble moren i 1770 gift igjen med justisråd Christopher Henrik Reusch.[2] I 1786 ble Peter Tønder von Koss gift med Hippolyta Christine Rye (1760–1823), datter av en skredder i København. De hadde fem barn, som alle slo seg ned i Danmark eller Tyskland. Sønnen Joseph Albrecht Christopher von Koss (1787–1858) var diplomat i dansk tjeneste.
Liv
[rediger | rediger kilde]Peder Tønder von Koss var født i Gjerstad og var elev ved Herlufsholm skole i Danmark, før han ble student ved Københavns universitet i 1774 og tok juridisk eksamen i 1778. Han ble deretter utnevnt til auditør ved Fynske infanteriregiment. I 1782 ble han assessor i den norske Overhoffretten og i 1788 lagmann i Nordland. Året etter ble han utnevnt til justitiarius i Overhoffretten, mens Enevold Falsen som en slags forvisning fikk Koss' stilling som lagmann i Nordland. Koss beholdt denne stillingen til sin død i 1793. Han bodde mot slutten av livet i Mangelsgården i Christiania, og brukte gården Bergsløkken (kjøpt 1787 av Bernt Anker) på dagens Kampen som løkke.
Koss var frimurer og ble opptatt i losjen «St. Olaus til den Hvide Leopard» i Christiania 31. mars 1783. Han ble valgt til Bernt Ankers etterfølger som losjemester 15. desember 1789.
Da den tyske grenen av adelsslekten døde ut, ble Koss i 1784 lensbesitter av adelsgodset Vilz i Mecklenburg. Ifølge Sigurd Engelstad skal en slektshistorie over slekten Koss være utarbeidet av Koss i samarbeid med tyske genealoger, og utgitt i Rostock som Genealogische Nachrichten von der adelichen Familie von Koß (1789).[3] Koss' sønn Adam Joachim overtok senere driften av godset, som han solgte ut av slekten i 1855. Godset eksisterer fremdeles, men bygningene er av nyere dato.[4]
Et par brev fra Koss til kronprins Fredrik og Johan von Bülow ble utgitt av historikeren Ludvig Daae i samlingen Af Geheimeraad Johan v. Bülows Papirer (1864). Han er nevnt i Conradine Dunkers Gamle Dage.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 218[Hentet fra Wikidata]
- ^ Engelstad (1958), s. 95–97.
- ^ Engelstad (1958), s. 104.
- ^ Gutshaus Vilz, Gutshäuser und Schlösser in Mecklenburg-Vorpommern
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Genealogische Nachrichten von der adelichen Familie von Koß. Rostock: Adlersche Officin, 1789
- Daae, Ludvig: Af Geheimeraad Johan v. Bülows Papirer. Christiania: Johan Dahls Forlag, 1864
- Engelstad, Sigurd (1958). Ætten von Koss.
- Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Riksarkivaren. ISBN 8254800650.