Peter M. Neumann
| Peter M. Neumann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. des. 1940[1] Oxford[2] | ||
| Død | 18. des. 2020[3] (79 år) Oxford | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, matematikkhistoriker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | The Queen's College University of Oxford[4] | ||
| Doktorgrads- veileder | Graham Higman | ||
| Far | Bernhard Neumann | ||
| Mor | Hanna Neumann | ||
| Søsken | Walter Neumann | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen (2008) David Crighton Medal (2012) Paul R. Halmos - Lester R. Ford Awards (1987) Senior Whitehead Prize (2003) | ||
Peter Michael Neumann (født 28. desember 1940 i Oxford i Storbritannia, død 18. desember 2020 samme sted) var en britisk matematiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Peter M. Neumann var sønn av matematikerene Bernhard Neumann og Hanna Neumann og bror til Walter David Neumann. Han studerte ved Queens College ved Universitetet i Oxford (Bachelor 1963). I 1966 promoverte han for Graham Higman i Oxford (A Study of Some Finite Permutation Groups).
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han var deretter fra 1966 tutor og fellow ved Queens College og fra 1967 lecturer ved universitetet i Oxford. I 2008 gikk han i pensjon.
Peter Neumann befattet seg fremfor alt med gruppeteori, dom for eksempel endelige og uendelige permutasjonsgruppet, oppløselige grupper, gruppeteoretiske algoritmer, kombinatorikk, matriser om endelige kropper, grupperteoriens historie (for eksempel om Issai Schur, og om Evariste Galois).
Sammen med Julia Thompson og A.J.S. Mann utgav ham i 2004 i to bind de samlede verker av gruppeteoriens pioner, William Burnside Oxford University Press),og i 2011 utgav han Evariste Galois' (1811-1832)s verker (European Mathematical Society).
I 1997 fant han en algebraisk løsning på Alhazens gamle problem om hvordan man ved fastlagt lyskilde og fastlang observasjonssted kunne finne lysets refleksjonspunkt i en sfærisk speil - løsningen fordret en ligning av fjerde grad.[5]
I 2003 mottok han Senior-Whitehead-prisen. Han ble i 2008 mottager av Order of the British Empire (OBE). Fra 1996 til 2003 var han formann av United Kingdom Mathematics Trust. I 2008 ble han tildelt Lifetime Achievement Award fra Universitetet i Oxford, og i 2012 David Crighton-medaljen. Han er president for British Society for the History of Mathematics. I 1976 mottok han en D. Sc. fra Oxford. I 1987 fikk han Lester Randolph Ford Award fra Mathematical Association of America.[6]
Død
[rediger | rediger kilde]Neumann døde 18. desember 2020 av covid-19.[7][8]
Verker
[rediger | rediger kilde]- med Simon Blackburn, Geetha Venkataraman Enumeration of finite groups, Cambridge University Press 2007
- med Gabrielle Stoy, Edward Thompson Groups and Geometry, Oxford 1994
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.maths.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Neumann Reflections on reflection in a spherical mirror, American Mathematical Monthly, bd. 105, rr. 6, 1998, s. 523–528.
- ^ For hans beskrivelse av boken Galois Theory av Harold Edwards im American Mathematical Monthly, bd. 93, 1986, s. 407–411.
- ^ «Peter Michael Neumann OBE (28 December 1940 - 18 December 2020)». Mathematical Institute. University of Oxford. 19. desember 2020. Besøkt 22. desember 2020.
- ^ Cameron, Peter (18. desember 2020). «Peter Neumann». Peter Cameron's blog. Besøkt 22. desember 2020.