Peter Jæger-Leirvik
Peter Jæger-Leirvik | |||
---|---|---|---|
Født | 29. apr. 1892 Foldereid | ||
Død | 22. nov. 1969 (77 år) Foldereid | ||
Beskjeftigelse | Bonde, redaktør, politiker, lokalhistoriker, skribent | ||
Barn | Sveinung Leirvik | ||
Parti | Venstre (ukjent–1920) Senterpartiet (1920–1940) Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Peter Jæger-Leirvik (1892–1969) var en norsk avisredaktør, gårdbruker, lokalhistoriker og politiker.
Han var sønn av gårdbruker Peter Edvard Petersen og Sofie Sveinsdatter, og vokste opp på morsslektens gård, Nedre Leirvik på Foldereid. Han giftet seg i 1920 med Birgitte Fuglstad.[1][2]
Han hadde bakgrunn fra den frilynte ungdomsbevegelsen. Med sete i Trondheim var han redaktør i målsaks- og venstreorganet Olsok fra 1918 til 1920.[3] Han tilhørte kretsen rundt Nils Trædal som foranlediget dannelsen av Bondepartiet i 1920.[4] Fra 1920 til 1930 var Jæger-Leirvik redaktør i partiorganet Namdalen i Namsos.[5] I sine lederartikler kom Jæger-Leirvik til å legge for dagen mange fremmedfiendtlige holdninger rettet mot jøder og samer.[6] De neste årene var han omreisende tillitsmann og ledet Bondelagets ungdomsnemnd.[7] Han var også Foldereids ordfører fra 1932 til 1934.[8]
Under okkupasjonen meldte han seg inn i NS. Okkupasjonsmyndighetene oppnevnte ham til Foldereids ordfører samt varaformann i det NS-kontrollerte Bondesambandet (1941–1945).[7] I landssvikoppgjøret ble Jæger-Leirvik i 1949 frikjent for ordførergjerningen og tilknytningen til Bondesambandet, men dømt til ett års fengsel for medlemskapet i NS.[9]
På Foldereid kjøpte han underbruket Svinnstien i 1919, men flyttet ikke dit før 1926. Etter en brann på Svinnstien i 1932 kjøpte han hovedbruket Nedre Leirvik. Sønnen Sveinung Leirvik overtok i 1955; han ble også ordfører.[1]
Jæger-Leirvik etterlot seg et stort lokalhistorisk materiale om Namdalen.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Leirvik, Kåre og Leirvik, Sveinung (1980). Nærøy bygdebok. Bd. 1: Gårder og slekter i Foldereid 1600–1964. Nærøy kommune. s. 195–196 og 638.
- ^ «Ministerialbok for Namsos prestegjeld, Namsos sokn 1887–1931 (1703Q)». Digitalarkivet. Besøkt 17. august 2016.
- ^ Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 392–393.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). Nærøyfolket. Bd. 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 344–345.
- ^ Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 327.
- ^ Viken, Øystein Lydik Idsø (28. august 2022). «Rasehat på namdalsk». Namdalsavisa. Besøkt 15. november 2023.
- ^ a b Rovde, Olav (1995). Hundre år for bygd og bonde. Norges Bondelag 1896–1996. Bd. 1: I kamp for jamstelling 1896–1945. Oslo: Landbruksforlaget. s. 237, 336 og 394.
- ^ Hilmo, Jon (1996). Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag. 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 129.
- ^ «Jæger-Leirvik frifunnet for befatningen med Bondesambandet». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen: 1. 9. juli 1949.
- ^ Wicklund, Eirik (1995). «Bygdehistorikeren Peter Jæger-Leirvik». Ytri Halfa. Nærøy historielag. 95.