Hopp til innhold

Peter Edvard Vorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Edvard Vorum
Født4. okt. 1884[1]Rediger på Wikidata
Sparbu[2]
Død24. apr. 1970Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseLærer, ordfører, stortingsrepresentant Rediger på Wikidata
Utdannet vedLevanger lærerhøgskole
PartiArbeiderpartiet
Arbeiderdemokratene
Nasjonal Samling (1940–1945)
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1934–1936
1937–1945
ValgkretsHedmark fylke
Peter Edvard Vorum på Commons

Peter Edvard Vorum (født 4. oktober 1884 i Sparbu, død 24. april 1970 i Rendalen) var norsk lærer, ordfører i Ytre Rendal 1914-1934, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1934 til 1945.[3] Som ordfører representerte han både Arbeiderdemokratene, Arbeiderpartiet og NS.[4][5]

Han ble født ved Steinnes i Sparbu som sønn av gårdbruker Christoffer Olsen Vorum (1843–1915) og Karoline Elvine Ertsaas (1855–1890) på gården Vårem.[6] Han gikk på Ogndal folkehøgskule 1901–1902,[7] det var en flyttbar folkehøgskole eid av Anton Fjær som var i Ogndal 1900–02 og deretter flere andre steder før den i 1914 ble stedfast som Skogn folkehøgskole.[8] Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1905. Etter dette var han ansatt som lærer ved Falstad skolehjem og en skole i Egge i 1905, og siden ved en skole i Andenes fra 1906 til 1909. Han gikk på Askov folkhøjskole i Danmark 1909–1910.[7] Fra 1910 var han ansatt som lærer i Ytre Rendal, etterhvert også som klokker.[7] Han ble valgt som ordfører ved Ytre Rendal herredsstyre gjennom syv perioder fra 1913 til 1934. Han representerte først Arbeiderdemokratene, og meldte seg i 1923 inn i Arbeiderpartiet.[9] I 1929 fikk han vervet som fylkesrevisor, og i perioden 1932 til 1933 var han formann i fylkestinget.[7] Han var gjennom 1930-årene leder i komiteen for Rendalssenkningen, nedreguleringen av vannstanden i Lomnessjøen for å øke arealet åkerland i bygda.[10][11]

Vorum ble i 1933 valgt inn på Stortinget som 5. representant fra Hedmark. Han ble medlem av kirke- og skolekomiteen og ble gjenvalgt til Stortinget ved stortingsvalget i 1936.

Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i desember 1940,[12][13] og ble først ordfører i Ytre Rendal våren 1941,[14] deretter rådmann i Åmot kommune fra april 1941 til 1945.[15] Han var også ordfører i Åmot fra desember 1941 og til utpå vinteren i 1944.»[16] Han var konstituert skoledirektør i Hedmark fra 1944, etter at Arne Juland ble syk.[17] Vorum var den eneste fra Arbeiderpartiets parlamentariske gruppe fra 1936 som meldte seg inn i NS.[18] Under landssvikoppgjøret i 1948 ble han dømt til fem års tvangsarbeid, ti års rettighetstap og tap av lærerstillingen.[7][12]

Han hadde ord på seg for å ha vært en populær ordfører før krigen, men dette endret seg etter at han sluttet seg til Nasjonal Samling i 1940 og ble oppnevnt som ordfører og senere som rådmann av Quisling-regimet. Han ble i 1944 omtalt i den norskspråklige avisen Nordisk Tidende i New York i serien «Undergangsprofiler». I en ellers kritisk omtale ble det pekt på at Vorum før krigen hadde vært både en dyktig og populær ordfører. Avisen mente at han nå hadde tapt all anseelse: «ingen i Østerdalen er hatet som han – ingen har vært dypere foraktet.»[19]

Hans kone Magna var datter av Vorums forgjenger som ordfører i Ytre Rendal, Karl Akre,[20] og svigerinne med trekkspilleren Ottar E. Akre.[21]

Stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]
  • Kirke- og skolekomiteen 1934–1936 og 1937–1945

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 758[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Historisk befolkningsregister[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Peter Edvard Vorum hos Slekt og Data Gravminnebasen
  4. ^ Østerdølen 7. oktober 1919. Tynset. 1919. s. 3. 
  5. ^ Norges ordførere, 1929–1931. Hanche. 1931. s. 63. 
  6. ^ Aarholt, Tormod (1991). Bygdebok for Sparbu og Ogndal. Bind VI: Gårds- og slektshistorie. Bygdeboknemnda. s. 38. ISBN 8299180236. 
  7. ^ a b c d e Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. Oslo: Aschehoug. s. 758f. 
  8. ^ Skogn historie. Bind 10. Midt-Skogn 2. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 2005. s. 250. ISBN 8299020336. 
  9. ^ Arbeidernes leksikon. Bind 6. Oslo: Arbeidermagasinets forlag. 1936. s. 1052. 
  10. ^ «Rendalssenkningen betyr en ny provins til landet lagt». Østlendingen 14. oktober 1940. Elverum. 1940. s. 2. 
  11. ^ «Rendalssenkningen» I: Fossekallen, meddelelsesblad for NVE, nr 4, 1955.
  12. ^ a b «Tvangsarbeid i fem år for eks-stortingsmann». Nationen 25. november 1948. Oslo. 1948. s. 1. 
  13. ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling. Tiden. s. 98-99. ISBN 8210033468. 
  14. ^ «Nye ordførere». Aftenposten 13. januar 1941. Oslo. 1941. s. 2. 
  15. ^ «P.E. Vorum konsittuert rådmann i Åmot». Hamar Arbeiderblad 5. april 1941. Hamar. 1941. s. 2. 
  16. ^ «P.E. Vorum i Hamar byrett med langt synderegister». Østlendingen 21. september 1948. Elverum. 1948. s. 1 og 5. 
  17. ^ Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 302. ISBN 8299294231. 
  18. ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling. Oslo: Tiden. s. 99. ISBN 82-10-03346-8. 
  19. ^ Karsten Knutsen (1944). «Undergangsprofiler: P.E. Vorum». Nordisk Tidende 24. august 1944. New York. s. 14. 
  20. ^ Norske skolefolk. Dreyer. 1934. s. 1328. 
  21. ^ Nytrøen, Odd (1970). Ytre Rendal. Bygdeboknemnda. s. 216f. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Edvard_Vorum&oldid=23934865»