Pete Quaife
| Pete Quaife | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. des. 1943[1][2] Tavistock | ||
| Død | 23. juni 2010[1][3] (66 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Birkholm Cemetery[4] | ||
| Medlem av | The Kinks | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock | ||
| Instrument | El-bass, gitar | ||
| Aktive år | 1962– | ||
| Plateselskap | Pye | ||
| IMDb | IMDb | ||
Peter Alexander Greenlaw Quaife (født 31. desember 1943 i Tavistock i Devon i England, død 23. juni 2010 i Herlev i Danmark) var en britisk musiker og forfatter. Quaife var en av grunnleggerne av The Kinks, og bandets opprinnelige bassgitarist. Han var medlem i årene 1963 til 1969.
Fra The Ravens til The Kinks
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: The Kinks
Før Quaife i 1962 startet The Kinks sammen med skolekameraten Dave Davies, studerte han en kort periode Commercial art.[klargjør] Ikke lenge etter at bandet var grunnlagt, ba de Daves bror Ray Davies bli med dem.[hvor?][5] Opprinnelig het bandet the (Golden) Ravens,[trenger referanse] og de spilte rhythm and blues på lokale klubber som Hornsey Recreation Club på Crouch End Secondary School. Navnet 'The Kinks' brukte de først da de underskrev en platekontrakt sent i 1963.
The Kinks gjorde det godt på platelistene over hele verden. Suksessen begynte med den tredje singelen, You Really Got Me, som ble sluppet i 1964. På den tiden var det stort sett Quaife som snakket for bandet når pressen ønsket et intervju. Etter at en alvorlig bilkollisjon midt i 1966 gjorde det umulig for ham å opptre, ble han midlertidig byttet ut med John Dalton. Ikke lenge etter proklamerte han at han sluttet i The Kinks, men vendte tilbake i november 1966.
I årene 1966-1968 spilte han bass på albumene Something Else By The Kinks og The Kinks Are the Village Green Preservation Society. Han var også med på å øve inn noen av numrene for albumet Arthur (Or the Decline and Fall of the British Empire). I april 1969 bestemte Quaife seg for å forlate The Kinks for godt, og Dalton kom tilbake igjen og overtok bassen.[trenger referanse]
Mapleoak
[rediger | rediger kilde]Etter at Quaife forlot The Kinks opprettet han country/rockgruppen Mapleoak. Gruppen fikk navn etter landene medlemmene kom fra. 'Maple' (lønn) refererte til gruppens to kanadiere, sangerne og låtskriverne Stan Endersby (født 17. juli 1947, i Lachine, Quebec og Marty Fisher (født 24. desember 1945, i Vancouver i Britisk Columbia; mens 'Oak' (ek) refererte til de britiske medlemmene Quaife og trommeslageren Mick Cook.
Quaife hadde flere kontakter i Danmark, så Mapleoak opptrådte ofte der. De opptrådte også i Storbritannia i 1969, og i begynnelsen av 1970. Cook forlot gruppen i juni 1969, og kanadieren Gordon MacBain (født 5. august 1947, i Toronto, Ontario) overtok hans plass. MacBain ble den som skrev mest materiale for gruppen.
I april 1970 slapp Mapleoak den første singelen, Son of a Gun, som mislyktes med å entre hotlistene. Dermed forlot Quaife forlot både gruppen og musikkindustrien. Quaife tok ikke del i albumet gruppen slapp i 1971, som ble gruppens eneste. Han flyttet etter hvert til Danmark.
1980- og 1990-årene
[rediger | rediger kilde]Quaife gjenopptok aldri musikkarrieren hundre prosent. I 1980 flyttet han til Canada, nærmere bestemt Belleville i Ontario, og arbeidet der som grafisk designer. Han opptrådte for første gang siden midten av 1960-årene med The Kinks igjen under en konsert i Toronto i 1981. I 1990 ble Quaife, sammen med de tre andre medlemmene av det opprinnelige The Kinks, opptatt i the Rock and Roll Hall of Fame. Under seremonien i New York improviserte Quaife sammen med de andre musikerne som ble hedret det året.
I 1998 fikk Quaife diagnosen nyresvikt, og mens han fikk dialyse, tegnet han tegneserier som beskrev hvordan han opplevde det. De ble godt mottatt av andre pasienter, og ble senere utgitt i bokform under navnet The Lighter Side of Dialysis (Jazz Communications, Toronto, 2004). Selv om han aldri var kjent som noe annet enn 'Pete' i tiden han var med i The Kinks, ble bøkene utgitt under fullt navn, 'Peter Quaife'.
Under et intervju med Goldmine Magazine i 1996 ble John Entwistle fra The Who spurt om hvem som var hans favoritt-bassist, og svarte:
I'd say one of my favourite bass players was Pete Quaife because he literally drove the Kinks along.
2000 - 2010
[rediger | rediger kilde]Selv om Quaife ikke lenger var knyttet til the Kinks, snakket han ofte med glede om tiden han tilbrakte i gruppen, og møtte også opp på en rekke fan-sammenkomster. I september 2004 i Utrecht, Nederland, leste han fra Veritas, en historie han hadde skrevet om et fiktivt rockeband fra 1960-årene. Han spilte dessuten sammen med The Kast Off Kinks på et par numre.
I 2005 flyttet Quaife tilbake til Danmark etter mer enn tyve år i Canada. Samme år ble han tatt også tatt opp i det nasjonale UK Music Hall of Fame, sammen med de andre tre opprinnelige medlemmene av the Kinks.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 441506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 54095136, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.guardian.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ gravsted.dk ID petequaife, besøkt 19. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.KindaKinks.net
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pete Quaife på Internet Movie Database
- (sv) Pete Quaife i Svensk Filmdatabas
- (en) Pete Quaife på Discogs
- (en) Pete Quaife på MusicBrainz
- (en) Pete Quaife på AllMusic
- Forlagets side for The Lighter Side of Dialysis som forklarer bokens bakgrunn Arkivert 13. juni 2019 hos Wayback Machine.
- Tegninger fra The Lighter Side of Dialysis
- Intervju med Quaife fra 1998 på www.kindakinks.net
- Intervju med Quaife fra 2005 på www.kindakinks.net
- Artikkel om Mapleoak