Hopp til innhold

Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024
LandLibanon (2024)[1][2]
Syria
StedLibanon (hovedsakelig)
Syria
Dato18. september 2024
Startdato17. september 2024
Sluttdato19. september 2024
Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024 på Commons

Personsøker- og walkietalkie-angrepene mot Hizbollah i 2024 var koordinerte eksplosjoner den 17. og 18. september 2024. Flere tusen personsøkere, walkie-talkier og andre elektroniske enheter ble detonert koordinert med ett døgns mellomrom i Libanon og i Syria. Ifølge libanesiske kilder ble totalt minst 37 mennesker drept og rundt 3000 skadet i angrepene i løpet av de to dagene.

Det er ikke stadfestet opplysninger om hva som forårsaket eksplosjonene, men en Hizbollah-representant la tidlig skylden på Israel som de lenge hadde ligget i væpnet konflikt med. Hamas var også overbevist om dette, likeså den iranske ambassade i Beirut. Vestlige medier tilskrev også gjennomgående ansvaret for angrepsbølgene den israelske hemmelige tjenesten Mossad, som skulle ha forberedt enhetene med eksplosiver på forhånd. Fra offisielt israelsk hold ble intet sagt.

Statsminister Benjamin Netanyahu skal angivelig ha erkjent for første gang at Israel stod bak angrepene på personsøkere og walkie-talkies under et regjeringsmøte den 10. november. Han uttalte at operasjonene «ble gjennomført til tross for motstand fra ledende personer i forsvarsapparatet og de ansvarlige for dem i det politiske sjiktet».[3]

Første angrepsbølge

[rediger | rediger kilde]

Personsøker-eksplosjonene fant sted om ettermiddagen den 17. september 2024, rundt kl. 15:30,[4][5][6][7] der flere tusen personsøkere i Libanon og noen i Syria eksploderte.[8][9] I løpet av dagen ble det rapportert om minst elleve drepte og 2 750 sårede.[5][10][6] Det ble bragt skadede menn til rundt 150 sykehus i landet, med skadeområdene særlig hender, øyne, hode eller på kropp. Eksplosjonene var særlig i forstaden Dahieh sør i Beirut, i Bekaadalen i byene Aali en Nahri og Riyaq[11], og i Sør-Libanon.[12][13][11] Det ble oppfordret til at blodgivere skulle oppsøke sykehusene, og det ble sendt ambulanser fra nord i landet for å avhjelpe i Beirut.[14] Det var også noen eksplosjoner i Damaskus i Syria.

Andre angrepsbølge

[rediger | rediger kilde]

Eksplosjoner av walkie-talkier og annet utstyr: I en andre bølge av angrep den 18. september 2024 detonerte atter radiostyrte enheter i Beirut, og i Tyr og andre steder i Sør-Libanon.[15] Denne gangen detonerte ikke bare personsøkere, men walkie-talkies (hovedsakelig IC-V82-modellen fra den japanske produsenten Icom), men også radioer, smarttelefoner, intercoms, bilbatterier, biometriske fingeravtrykklesere og solenergisystemer for private husholdninger.[16][17][18]

Det libanesiske helsedepartementet kunngjorde på kvelden at 20 mennesker ble drept og mer enn 450 skadet i det andre angrepet i de sørlige forstedene til Beirut og i Bekaadalen.[19]

Døde og sårede

[rediger | rediger kilde]

Ifølge den libanesiske helseministeren utgjorde antallet ofre i begge bølgene av angrep totalt minst 37 døde og rundt 3000 sårede.[20]

Naim Qassem, Hezbollahs nestkommanderende, ble påstått være drept i det første eksplosjonsangrepet, med Hizbollah meddelte senere at han kun var blitt skadet.[21]

Også noen sivile ble rammet, og i iranske ambassade til Libanon ble ambassadøren, Mojtaba Amani alvorlig skadet og mistet et øye, og to andre av ambassadestaben også skadet.[11] Ambassadøren skulle evakueres til Teheran for videre behandling.[22] Men den iranske ambassade bestred det påståtte omfanget av hans skader.[23]

Teorier om metode

[rediger | rediger kilde]

Håndholdte personsøkere er mer primitive en smarttelefoner, men regnes som vanskeligere å spore.[24]

Teorier var om personsøkerne enten var blitt utsatt for et hackerangrep som har kortsluttet batteriene og dermed fått dem til å eksplodere, eller om forsyningslinjen har blitt kompromittert og at personsøkerne har blitt satt inn med sprengstoff som er blitt fjernutløst.[25] Angriperne kunne også ha forberedt et eget parti preparerte personsøkere og klart å bytte dem ut mot de bestilte underveis til kjøper.

Personsøkerne var tatt i bruk av Hizbollah-krigere som et verktøy for intern kommunikasjon særlig mellom ledere. De var blitt anskaffet samme år etter beslutning fra Hezbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah som et sikkerhetstiltak fordi israelerne skulle ha hacket og infiltrert deres mobil-telefoni. Anskaffelsene var av et taiwansk merke, den nye modellen Golf Apollo AR-924.[14][26][27][28] De ble sagt at de blitt satt sammen i Ungarn,[29] på et anlegg som har slike oppdrag for Gold Apollo-merket.[30] Men dette selskapet benektet dette.

Personsøkerne produsert for Hizbollah hadde batterier som var integrerte med 3 gram av det høyeksplosive stoffet PETN på en slik måte at det ville vært svært vanskelig å oppdage.[31][32]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Angrepet ble fordømt av både FN og Human Rights Watch, som begge mente at det var et brudd på krigens regler fordi den angripende part ikke kunne vite i hvilket omfang sivile ville bli rammet.[33]

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit uttalte at angrep mot militær infrastruktur per definisjon er lovlig i henhold til folkeretten, men at man grunnet uvisshet om omfanget av enheter båret av sivile eller helsepersonell måtte ta forbehold mot å konkludere med at angrepet var lovlig. Hun mente derimot av dersom det var plantet eksplosiver i de elektroniske enhetene ville det være et brudd på CCW-konvensjonen.[34] Professor Camilla Guldahl Cooper mente at den militært oppnådde fordel oppveiet de relativt beskjedne sivile tapene slik at angrepet ville regnes som folkerettslig lovlig.[34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ apnews.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ edition.cnn.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Netanyahu says he 'greenlighted' Lebanon pager attacks» (på engelsk). 10. november 2024. Besøkt 10. november 2024. 
  4. ^ «Hezbollah hit by a wave of exploding pagers in Lebanon and Syria. At least 9 dead, hundreds injured». Associated Press (på engelsk). 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  5. ^ a b «Video shows pagers exploding in Lebanon attack». The New York Times. 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  6. ^ a b «Pagers explosion: Thousands hurt across Lebanon, health minister says». BBC News (på engelsk). Besøkt 17. september 2024. 
  7. ^ «Exploding pagers belonging to Hezbollah kill 8 and injure more than 2,700 in Lebanon». NBC News (på engelsk). 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  8. ^ «- Tatt rett ut av spionroman». Dagbladet. 17. september 2024. 
  9. ^ «Personsøker-angrepet: – Alle kjennetegn på at Israel sto bak». NRK. 17. september 2024. 
  10. ^ «Israel war on Gaza live: Nine killed, 2,750 hurt in Hezbollah pager blasts». 
  11. ^ a b c Kent, Lauren (17. september 2024). «Hundreds injured in attack targeting pagers of Hezbollah members, Lebanese security source says». CNN (på engelsk). Besøkt 17. september 2024. 
  12. ^ «Hundreds of Hezbollah members wounded in Lebanon in mass pager hack». The Jerusalem Post (på engelsk). 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  13. ^ «Dozens of Hezbollah members wounded in Lebanon when pagers exploded, sources and witnesses say». Reuters. 17. september 2024. 
  14. ^ a b Sangal, Christian Edwards, Adrienne Vogt, Aditi (17. september 2024). «Pagers explode across Lebanon in attack targeting Hezbollah members, source says: Live updates». CNN (på engelsk). Besøkt 17. september 2024. 
  15. ^ Anna-Lena Schlitt, Lennart Jerke, AFP, Reuters, dpa, AP (18. september 2024). «Hisbollah: Wieder Explosionen von Funkgeräten im Libanon – 450 Verletzte». Die Zeit. Besøkt 18. september 2024. 
  16. ^ Nuruddeen M. Abdallah (18. september 2004). «Smartphones, solar panels, walkie-talkies, intercoms, car betteries explode in Lebanon.». 21stcenturychronicle.com (på engelsk). Besøkt 19. september 2024. 
  17. ^ «تزامناً مع سلسلة انفجارات جديدة في لبنان، نتنياهو يقول: سنعيد مواطني الشمال إلى ديارهم». BBC News Arab (på arabisk). 18. september 2024. Besøkt 19. september 2024. 
  18. ^ «اصابة فتاة في المروانية جراء انفجار نظام الطاقة الشمسية في منزل ذويها». National News Agency (Libanon) (på arabisk). 18. september 2024. Besøkt 19. september 2024. 
    Richard Lawler (18. september 2024). «14 people have been killed by a second day of device explosions in Lebanon». The Verge (på engelsk). Besøkt 19. september 2024. 
  19. ^ Laila Bassam, Maya Gebeily (18. september 2024). «Hezbollah devices explode again in Lebanon, raising fears of wider Israel conflict». Reuters (på engelsk). Besøkt 19. september 2024. 
  20. ^ «Tagesschau Liveblog – Krieg in Nahost». Tagesschau (ARD). 19. september 2024. Besøkt 19. september 2024. 
  21. ^ «פיצוצי הביפר: אלו הבכירים בחיזבאללה שנהרגו». 
  22. ^ «Pagers Explode Across Lebanon in Apparent Attack on Hezbollah». The New York Times. 17. september 2024. 
  23. ^ «Iran embassy in Beirut comments on envoy's health condition». Mehr News Agency (på engelsk). 18. september 2024. Besøkt 18. september 2024. 
  24. ^ Yerushalmy, Jonathan; Milmo, Dan (19. september 2024). «Hezbollah device blasts: how did pagers and walkie-talkies explode and what do we know about the attacks?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  25. ^ «Over 2800 skal være skadet: Ekspert mistenker cyberangrep bak eksplosjoner». VG. 17. september 2024. 
  26. ^ «Hezbollah official: Exploded pagers were a new brand, replaced cellphones at Nasrallah's order». The Times of Israel. 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
  27. ^ i24NEWS (17. september 2024). «Exploding Hezbollah devices reportedly issued in recent days». i24NEWS (på engelsk). Besøkt 17. september 2024. 
  28. ^ Newman, Lily Hay. The Mystery of Hezbollah's Deadly Exploding Pagers. Wired (på engelsk). ISSN 1059-1028. 
  29. ^ «Israels Geheimdienst soll laut US-Medien hinter Pager-Explosionen stecken». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 18. september 2024. 
  30. ^ Blanchard, Ben (17. september 2024). «Gold Apollo says it did not make pagers used in Lebanon explosions». Reuters. «Hsu said the pagers used in the explosion were made by a company in Europe that had the right to use the Taiwanese firm's brand.» 
  31. ^ «Batteries of Lebanon walkie-talkies contained PETN explosive – Lebanese source». Reuters. 20. september 2024. 
  32. ^ Reyes, Ronny (17. september 2024). «Israel's Mossad intelligence agency intercepted Hezbollah pagers and rigged them with high explosives» (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  33. ^ «Ekspert: Eksploderende elektronik i Libanon kan være et brud på krigens love». DR (på dansk). 19. september 2024. Besøkt 2. oktober 2024. 
  34. ^ a b «Dette avgjør om angrepet i Libanon var lovlig». Faktisk. 18. september 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Personsøker-_og_walkietalkie-angrepene_mot_Hizbollah_i_2024&oldid=24793572»