Perlitt
Perlitt er et tofase stål med 0,8 % karbon. Perlitt har en karakteristisk lamellstruktur av ferritt og sementitt (Fe3C). Det er denne lamellstrukturen som er mye av årsaken til styrken til stålet.
Navnet kommer av at overflaten har en perlemorliknende farge.
Strukturen oppstår ved en langsom avkjøling av stålet fra 723 grader Celcius til romtemperatur. Ved en hurtigere nedkjøling dannes bainitt.
Cementitten påvirker hardheten minst når den foreligger i grove runde partikler med stor innbyrdes avstand. Det er også den vanligste formen når cementitten får tilstrekkelig tid til å endre seg. En vil derfor oftest gi cementitten tid til denne omdanningen før en starter nedkjølingen.
Stål med perlittisk eller nesten-perlittisk mikrostruktur kan trekkes til tynne tråder. Slike tråder er ofte satt sammen til ståltau. Kaldtrukne perlittråder kan ha flytegrenser på flere tusen megapascal. Det gjør perlitt til et av de sterkeste konstruksjonsmaterialer vi har.[1] Maksimal strekkstyrke er funnet å være over 6000 MPa. Selv om perlitt brukes i mange tekniske anvendelser, er opprinnelsen til den ekstreme styrken dårlig forstått. Kaldtrekkingen styrker perlitten ved forbedring av lamellestrukturene, gir delvis kjemisk nedbryting av sementitt, og en overgang fra krystallinsk til amorf sementitt.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.
- ^ Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.