Perea

Perea og omegn det i første århundre e.Kr.

Perea (gresk: Περαία, Peraia, «det hinsidige land» [hinsides Jordanelven], latin: Peræa, Peraea) var en provins på østbredden av Jordanelven, i nåværende Jordan. Det var en del av Herodes den stores kongerike i det første århundre før Kristus, og ble senere styrt av hans sønn Herodes Antipas som romersk lydkonge. En del av Jesu virke kan ha funnet sted i dette området.

Beliggenhet

Perea strakk seg fra sør for Genesaretsjøen til Dødehavet. Pereas nordlige grense løp ifølge Flavius Josephus sør for byen Pella i Dekapolis, østgrensen vest for Gerasa (i dag Jerash) og Philadelphia ( i dag Amman). I sør var grensen ved strømmen Arnon sør for Machaerus, og vestgrensen var Jordanelven. Områdene rundt Chesbon og Madaba, som under Alexander Jannaeus var blitt innlemmet i det jødiske rike, tilhørte formodentlig fra Herodes den stores død ikke lenger Perea. I sør og øst grenset Perea til nabateernes land.

Perea bestod for det meste av ørkenområder. Bare en mindre del egnet seg til dyrking av oliven, vin og dadler. De viktigste byene var Amathous og Gadara.

Historie

Gilead

Området var tidligere en del av Gilead, som vekselvis tilhørte Syria og kongeriket Israel. Fra 733 f. Kr. tilhørte det det assyriske rike, og så til det persiske rike. Etter Aleksander den stores erobring kom det til greske bygrunnleggelser. Til om lag 200 f. Kr. tilhørte området det ptolemeiske, og deretter til det seleukidiske rike. Pereas innvånere var den fan overveiende av ikkejødisk avstamning.

Hasmoneerne

Under makkabeernes opprør var Judas Makkabeeren og hans brødre flere ganger aktiv i Perea-området, noe som førte til spenninger mellom den ikke-jødiske majoritetsbefolkningen og den jødiske minoritet der. Etter tilblivelsen av den jødiske hasmoneerstaten utvidet Johannes Hyrkanos I den jødiske innflytelse i Perea. Ikke desto mindre varte det til Alexander Janneus' tid at Gadara og Amathous ble beleiret av hasmoneerne og til slutt erobret av dem. I 88 f. Kr. innlemmet Alexander Janneus også resten av Perea i den hasmoneiske stat.

Herodianerne

I år 57 f. Kr., ikke lenge etter at Pompeius hadde erobret Jerusalem for romerne, gjorde hans legat Aulus Gabinius Perea til ett av Jødelands fem distrikter, med Amathous som administrativt sentrum. Da hans embedstid var omme ble Gadara til Pereas hovedstad. Da Herodes den Store i 37 f. Kr. ble Jødelandets konge, ble også Peres tilregnet hans herrskapsområde. Herodes utnevnte Pheroras til guvernør av Perea. Keiser Augustus gav Pheroras etter Herodes' søknad tittel som tetrark, hvorved Perea en kort tid var et eget tetrarki innen Jødeland.

Etter Herodes' død i år 4 f. Kr. ble Perea frem til 39 e. Kr. regjert av Herodes Antipas. Han lot Johannes Døperen halshugge i festningen Machaerus. I 39–44 e. Kr. regjerte Herodes Agrippa I over området. Under denne tid ble Perea betraktet som del av Jødeland. Ettersom det rundt Passahfesten stadig var spenninger mellom jøder og samaritaner, foretrakk mange jøder fra Galilea da å ikke legge sin reise til Jerusalem gjennom Samaria, men dro gjennom Perea.

Provinsen Iudaea

Etter Agrippas død ble Perea sammen med enkelte andre områder konsolidert til provinsen Iudaea, og forvaltet av romerske prokuratorer. I år 54 e. Kr. (da keiser Nero besteg tronen) ble Pereas nordligste del slått inn under Herodes Agrippa IIs rike. Pereas sørlige del forble del av provinsen Judea. Følgende prokuratorer for Judea forvaltet dermed også Perea:

• Cuspius Fadus (44–46)
• Tiberius Julius Alexander (46–48)
• Ventidius Cumanus (48–52)
• Marcus Antonius Felix (52–60)
• Porcius Festus (60–62)
• Lucceius Albinus (62–64)
• Gessius Florus (64–66)

Under Den jødiske krig (66–70 e. Kr.) gjorde også Pereas befolkning opprør mot det romerske overherredømme. Keiser Vespasians inngripen i år 68 førte til en strøm av flyktninger fra Perea til Jeriko i Judea. Etter krigslutt ble Pereas sørlige del lagt inn i provinsen Syria. Etter Herodes Agrippas II død i år 98 ble også den nordlige del av Perea del av provinsen Syria.