Hopp til innhold

Per Arne Glorvigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Arne Glorvigen
Jonas Haarr Friestad
Født2. juni 1963[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Drammen
BeskjeftigelseMusiker
Utdannet vedToneheim Folkehøgskole
NasjonalitetNorge

Per Arne Glorvigen (født 1963[2] i Drammen) er en norsk musiker og komponist. Hans hovedinstrument er bandoneon og han er særlig kjent for sin tangomusikk. Glorvigen har vært omtalt som en av verdens ledende bandoneonister på 2000-tallet.[3] Han var festspillmusiker ved Festspillene i Bergen i 2006. Glorvigen deler tiden sin mellom Norge og Frankrike.

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Glorvigen vokste opp på Dovre i Gudbrandsdalen. Faren Arne fra Solør og moren Sigrid fra Saltdal møttes som norske immigranter i New York City på slutten av 1950-tallet. Familien flyttet tilbake til Norge to måneder før Per Arne ble født. Familien slo seg ned på Dovre i 1969 for å drive vegkroen Jetta. Fritjof Eliassen, kokk på kafeen, var Glorvigens første musikklærer, og instrumentet var gitar. Glorvigen begynte å lære trekkspill da han var 13 år. Han gikk først i lære hos trekkspilleren Oddvar Nygaard på Hundorp, og spilte snart til dans.[trenger referanse]

Fil:M3255 Bandoneon - F. Lange - foto Mikael Bodner.jpg
Bandoneon laget av F. Lange, i svenske Musik- och teatermuseet

I 1982 begynte Glorvigen på Toneheim Folkehøgskole på Hamar hvor han fikk undervisning i hørelære og musikkteori. I 1983 begynte han på Norges musikkhøgskole (NMH) hvor han avla bacheloreksamenskonsert i 1987 med akkordeon som hovedinstrument[4] og Jon Faukstad som lærer, og som én av to akkordeonstudenter fra NMH med karakteren særdeles godt[5]. I studietiden var Glorvigen med i koret Grex Vocalis, som bl.a. jobbet med komponister som Arne Nordheim og Krzysztof Penderecki, inkludert innspilling av Nordheims Aurora - klokkesong - Tres Lamentations, og oppføring av Pendereckis Lukas-Pasjon under komponistens ledelse. Han var sterkt påvirket av sin medstudent, senere dirigent og komponist Rolf Gupta. I studietiden jobbet Glorvigen som dansemusiker med sang, gitar og trekkspill. Om somrene opptrådte han på Hotel Wassilioff i Stavern sammen med senere professor i kordireksjon Ragnar Rasmussen[6].

Paris og bandoneon 1988-1994

[rediger | rediger kilde]

Etter eksamen fra Norges musikkhøgskole i 1987 reiste Glorvigen til Paris, primært for å lære fransk. Det første året spilte han musette-trekkspill på metroen for å finansiere språkstudiene. Han studerte samtidig improvisasjon med trekkspilleren Richard Galliano som på denne tiden prøvde å lære seg å spille bandoneon. På grunn av sitt ikke-lineære klaviatur, det vil si at tangentene/knappene ikke er plassert logisk etter hverandre som f.eks. på et piano der de dypeste tonene er til venstre og de høyeste til høyre, eller et vanlig trekkspill, er det teknisk mye vanskeligere å spille på den type bandoneon som brukes i Argentina [7]. Galliano gikk over til kromatisk bandoneon [8], mens Glorvigen satset på den argentinske varianten. I Paris tok han bandoneontimer hos Juan José Mosalini, som hadde flyttet fra Buenos Aires til Paris i 1977 på grunn av militærdiktaturet i Argentina.

I januar 1989 grunnla Mosalini det første akademiske bandoneonstudiet i Europa, ved Ecole Nationale de Musique i Gennevilliers, nordvest for Paris. Etter et par år i lære hos Mosalini spilte Glorvigen sammen med blant andre tangosangerinnen Amelita Baltar,[trenger referanse] Piazzollas andre hustru,[9] den franske popstjernen France Gall[10], samt Bastille-Operaen, Ensemble Intercontemporain[11] og Les Solistes de l’Orchestre de Paris [12].

Fra 1991 spilte han sammen med den norske gruppen Tango for 3, (Sverre Indris Joner, klaver/arrangement, Steinar Haugerud, kontrabass og Odd Hannisdal, fiolin).

Glorvigen møtte Astor Piazzolla personlig på en musikkfestival i Sør-Frankrike i 1989[13]. I 1992 delte Tango for tre scene bl.a. med Osvaldo Pugliese på Teatro Alvear i Buenos Aires. På årlige reiser dit traff han også Horacio Salgán og var bl.a. til stede ved plateinnspillinger med hans Gran Quinteto Real[14], noe som fikk stor betydning for Tango for tre's senere plateinnspillinger.

Kremer og gjennombrudd 1994-2006

[rediger | rediger kilde]

I 1994 fikk Glorvigen i oppdrag å spille med The Schönberg-Ensemble i Concertgebouw i Amsterdam. Solist var fiolinisten Gidon Kremer og de innledet et samarbeid som varte i 7 år.[15] Kremer hadde akkurat oppdaget Astor Piazzollas musikk og var på utkikk etter en bandoneonist. En kvartett, ”Astor-Quartet” ble dannet med Kremer og Glorvigen, samt den russiske pianisten Vadim Sakharov og solobassisten fra Wiener Filharmonien, Alois Posch.

Den første CD-en  (av 4) ble innspilt i Lockenhaus i 1995 med tittelen «Hommage à Piazzolla» og den ble etterfulgt av turnéer i USA, Canada, Japan, Taiwan, Korea og Europa i perioden 1995-2001. Glorvigen har også hatt solistoppdrag med symfoniorkestre og strykekvartetter blant annet BBC Symphony Orchestra,[3] Staatskapelle Dresden og Alban Berg-kvartetten[16]. Han fikk skrevet og uroppførte verk for bandoneon og orkester av yngre komponister: Willem Jeths, Jörg Widman, Bernd Franke, Luis Naón og Henrik Hellstenius med fremføringer i Concertgebouw, Expo 2000 Hannover, Gewandhaus, Radio France og Ultimafestivalen[17].

Festspillene i Bergen og komposisjon 2006-2016

[rediger | rediger kilde]

I 2006 var han Festspillmusiker ved Festspillene i Bergen.[4] [18]. Festpilldirektør Per Boye Hansen hadde tidligere engasjert Glorvigen som bandoneonist og musikalsk leder for Piazzollas opera Maria de Buenos Aires ved Komische Oper i Berlin. Festspillene i Bergen innebar konserter sammen med blant annet Gidon Kremer, Mauricio Kagel, Julia Zenko, Horacio Ferrer, Leipziger Streichquartet, Tango for 3 og barokkcellisten Tormod Dalen. Høsten 2006 begynte han å studere komposisjon hos Eric Tanguy i Paris, og senere orkestrering hos Guillaume Connesson - dette ledet til en rekke oppføringer av egne verker i Europa.  Rytmikken i Glorvigens musikk er basert på tango og norsk og argentinsk folkemusikk, mens tonespråket kan veksle mellom tonalt og atonalt.[trenger referanse]

Humor og performance

[rediger | rediger kilde]
Per Arne Glorvigen, Paris 2015. foto Kari Utgaard

Glorvigen har laget i alt tre forestillinger hvor han i tillegg til å være musiker også har vært tekstforfatter og komiker: Tangotanko (1999)[19], Tungetango (2008)[20] og Diktango (2012)[21]. Sketsjen ”Den Glorbaliserte Peer Gynt” har han siden oppført både på Peer Gynt-festivalen, åpningen av Ibsenfestvialen i Oslo, åpningen av Festspillene i Bergen og på Dronning Sonjas 70-årsdag.

Festivalen Dovrejul

[rediger | rediger kilde]

Per Arne Glorvigen og hans yngste bror Bjørn Sigurd Glorvigen, som også er musiker og folkesanger har vært initiativtagere til en kulturfestival i hjembygda i romjula, med fremføring av klassisk-, latinamerikansk- og folkemusikk, bundet sammen med litteratur fra både fortid og samtid.

Komposisjoner og oppføringer

[rediger | rediger kilde]
  • 1998: Sjel, tekst av Ragnar Solberg
  • 2000: Emma og Daniel, musikal med Kjartan Fløgstad etter tekster av J. L. Borges og Jakob Sande (ikke oppført)
  • 2007: Duda y Fuerza, for strykekvartett og bandoneon (”24) for KKKK-Festivalen, Kristiansund.
  • 2007: Zalgo (”13), for klassisk gitar og bandoneon Uroppført ved samme festival
  • 2008: Dango (”20), for sinfonietta inkl. Bandoneon for Ensemble Midt-Vest, Danmark.
  • 2008: Tundra Road (”8),  for kontrabass, fiolin og bandoneon for PA.Glorvigen Trio.
  • 2009: Zozobra (”6), for solo klaver for Knut Jacques, Paris.
  • 2010: Scènes de Bistro, for cello og bandoneon. For Nicolas Altstaedt
  • 2011: Teskjekjerringa som Prinsesse Pompadour (”90), (opera) med Lage Robak og Trond Brænne. For NOSO.
  • 2012: Violent Tenderness (”14), for strykekvartett og bandoneon. For Apollon Musagète Quartet.
  • 2013: Very Early Morning Blues (”10), for cello og bandoneon. For Nicolas Altstaedt/Stuttgarter Musikfest.
  • 2013: Sjogg Chaud (”8), for solo bandoneon. Musikfest Bremen.
  • 2014: Dos Noruegos en Buenos Aires (”24), Dobbeltkonsert for cello, bandoneon og strykeorkester. For Noso.
  • 2015: Tango Funebre (”8), (etter Chopin) for Apollon Musagète Strykekvartett/Chopinfestivalen Warszawa.
  • 2015: Stabat Mater (”45), for sopran, perkusjon, bandoneon, kor og strykeorkester. For KKKK-festivalen, Kristiansund.
  • 2016: Teletango (”20), for Messingkvintett, hardingfele og bandoneon. For Telemark Messingkvintett.
  • 2016: Fjellkjelda (”20), til tekster av Anna Kleiva og Guri Sørumgård Botheim for Peer Gyntfestivalen, Det Norske Solistkor, fiolin, kontrabass og bandoneon.

Utmerkelser og stipender

[rediger | rediger kilde]
  • Fond for Utøvende kunstnere, 1996
  • Oppland fylkes kunstnerstipend 1996
  • Fond for lyd og bildes reisestipend, 1997
  • Statens Arbeidsstipend, 1998-1999 og 2009-2011
  • Eckbos Legaters Kulturpris 2000
  • Målprisen for Lesja og Dovre 2000
  • Fegerstens stiftelse, 2008[22]
  • Komponistenes Vederlagsfond, Materialstipend, 2013
  • Statens diversestipend for komponister 2016
  • Nominert til årets verk 2023 for Corazones en el viento[23]
  • Anders Jahres kulturpris 2024[24]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Samleplater
[rediger | rediger kilde]
  • 2005: Jazz up the Beatles, med Gøran Søllscher. Andre artister: Hancock, Basie, Fitzgerald.(Verve)
  • 2005: Great Recordings of the Century (EMI Classics) med Alban Berg Strykekvartett
Andre
[rediger | rediger kilde]
  • 2016: El arte de la fuga y del tango, Glorvigen Trio m. Daniela Braun, fiolin, Arnulf Ballhorn, kontrabass (PRIMTON CD-Nr BR003)
  • 2007: Virgin and Whore, (Simax) m. Sveinung Lillebjerka, fiolin
  • 2005: Sarabando, med Tormod Dalen Barokkcello (NortwestClassics Nwc 306168)
  • 2004: Argentinske Tangoar og Lyriske Stykkjer av Grieg, (Solo Bandoneon) (BAN 101-2 2004)
  • 2003: Tango Sensations med Alban Berg Kvartetten (Emi Classics 724355777829)
  • 2002: Buenos Aires med Carrefour Slagverkensemble (NorthwestClassics Nwc 205275)
  • 2001: From Yesterday to Penny Lane Gøran Søllscher plays the Beatles (459692-2 Deutsche Grammophon)
Med Gidon Kremer
[rediger | rediger kilde]
  • 1999: Tango Ballet. (3984-226612 Teldec/Warner Tyskland 1999)
  • 1998: Maria de Buenos Aires, (3984-22063-3 Teldec/Warner Tyskland 1998) Nominasjon “Grammy”[25] USA.
  • 1997: El Tango, (WPCS 5080 Nonesuch/Warner USA 1997) Beste utanlandske klassiske plate Victoires de la musique (Fransk Grammy)
  • 1997: Hommage à Piazzolla, WPCS 5070 Nonesuch/Warner USA 1996) Choc (beste utmerkelse) i “Le Monde de la Musique” Årets plade i Danmark, nominert til Grammy[26].
Med Tango for 3
[rediger | rediger kilde]
  • 2000: Tango? med Tango for 3 (Majorselskapet MSCD 1141 Spellemannsprisnominert
  • 1993: Soledad (Majorselskapet MSCD 1117 Spellemannsprisnominert
  • 1993: Tango midt på natten (med Elsa Kvamme) HEHE CD02/MUDI
Andre plater
[rediger | rediger kilde]
  • 1999: Milongas y….al tango Haydée Alba (sang)(Sunset PS65222)
  • 1998: Schubert und Jiddische Lieder Giora Feidman/Katia Beer (Pläne 88820)
  • 1996: Crossing Brooklyn Ferry Stephan Furic (jazz): (Soul Note 121275-2)
  • 1994: Plus que Tango Elisabeth Chojnacka (cembalo); (Auvidis Valois v4721)
  • 1993: Moi, je suis du Temps du Tango Valeria Munarriz (sang): (Media 7 MDCD 302)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 550882[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Per Arne Glorvigen – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 29. april 2023. 
  3. ^ a b «Bandoneonisten». Aftenposten. 6. november 2007. s. 6. 
  4. ^ a b «Fanget av tangoens villskap». Stavanger aftenblad. 9. august 2006. s. 37. 
  5. ^ Karakterutskrift NMH Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.
  6. ^ Superduo Stavern Arkivert 24. juni 2016 hos Wayback Machine.
  7. ^ Rheinische Tonlage Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ Kromatisk bandoneon
  9. ^ Amelita Baltar, La Nacion, 5/12 - 2002
  10. ^ «Med tango som lidenskap». VG. 4. februar 1996. s. 50. 
  11. ^ «Ensemble Intercontemporain». Arkivert fra originalen 16. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  12. ^ Les Solistes de l’Orchestre de Paris Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Le nuits de nacre Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.
  14. ^ Timeless Tango
  15. ^ «Spiller opp til argentinsk tango». Fædrelandsvennen. 17. juni 2006. s. 4. 
  16. ^ Tango sensations
  17. ^ Glorvigen åpner Ultimafestivalen
  18. ^ Dovregubbens kall
  19. ^ Tangotanko (1999)
  20. ^ Tungetango (2008)
  21. ^ Diktango (2012)
  22. ^ Fegerstens stiftelse, 2008
  23. ^ «20 nominerte til Årets verk 2023». ballade.no. 5. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  24. ^ «Schøyen, Glorvigen og Bjørnov vinner stor kulturpris». dagsavisen.no. 1. juli 2024. Besøkt 2. juli 2024. 
  25. ^ Grammynominasjon Maria de BA
  26. ^ Groppa, Carlos (2003). The Tango in the United States: A History. Jefferson, North Carlolina: McFarland. s. 198. ISBN 978-0786446810. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Arne_Glorvigen&oldid=24547583»