Hopp til innhold

Peng Chun Chang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peng Chun Chang
Født22. apr. 1892Rediger på Wikidata
Tianjin
Død9. juli 1957Rediger på Wikidata (65 år)
New Jersey
BeskjeftigelseDiplomat, skribent, menneskerettsaktivist, filosof, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Political Assembly (1st National Political Council) Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Clark University
SøskenZhang Boling
BarnRuth Hsin-Yueh Cheng
NasjonalitetTaiwan (19491957) (avslutningsårsak: død)
Qing-dynastiet (18921912) (avslutningsårsak: regimeendring)
Republikken Kina (19121949)

Peng Chun Chang, også kjent som P.C. Chang og Zhang Pengchun (forenklet kinesisk: 张彭春; tradisjonell kinesisk: 張彭春; pinyin: Zhāng Péngchūn; Wade–Giles: Chang1 P'eng2-ch'un1; født 22. april 1892 i Tianjin i Kina, død 9. juli 1957 i Nutley i New Jersey i USA) var en kinesisk akademiker, filosof, diplomat og dramatiker. Han var en av forfatterne av Menneskerettighetserklæringen. P. C. Chang var bror til Zhang Boling.

Han fikk sin høyere utdannelse ved Columbia University i USA.

Han ble heltidsdiplomat i 1942, da han tjenestegjorde som Kinas ambassadør i Tyrkia, der han viste et sterkt engasjement for kulturutveksling mellom Kina og Midtøsten.

Chang var en av Republikken Kinas representanter i FNs økonomiske og sosiale råd og var en tid viseordførende i FNs kommisjon for menneskerettighetene. Han deltok i utarbeidelsen av FBs menneskererttighetsreklæring, og spilte da en viktig formidlerrolle mellom industrilandene og den tredje verden.

Han trakk seg tilbake fra FN i 1952 på grunn av helseproblemer og døde i New Jersey i 1957.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Biografi från FN.
  • Angle Stephen, Svensson Marina, red. (2001). The Chinese human rights reader: documents and commentary, 1900-2000 (på eng). Armonk, N.Y.: M.E. Sharpe. ISBN 0-7656-0692-5. , ss. 206-213.
  • Debating human rights in China: a conceptual and political history (på eng). Lanham: Rowman & Littlefield. 2002. ISBN 0-7425-1696-2. , ss. 200-207.